Post by Kjell PettersenVi har ikke karakterer på arbeidsplassen min, men det hindrer ikke min jeg
å gi meg tilbakemelding på hvordan jeg utfører jobben, eller meg å gi det
på mindre medarbeidere.
Tilbakemeldinger får man jo alltids, men de er ikke nødvendigvis
konstruktive eller egnet til å gi deg noen forståelse for hvordan du utfører
jobben. De fleste arbeidsplasser har nemlig to helt ulike steder som gir
tilbakemelding: sjefer - og kunder (elever, pleietrengende, de som kjøper
det du lager osv).
Som lærer i videregående skole opplevde jeg et sterkt misforhold mellom hva
ledelsen mente om meg og min innsats, og det elevene mente. Første gruppe
var konsekvent negativ, andre gruppe var over 90% meget fornøyde. Hvilken
gruppe skal man lytte til og ta hensyn til? Jeg valgte å undervise slik den
største delen av elevene ønsket det, men det resulterte i at ledelsen
konstant hakket på meg for det lite mindretall som ikke følte at mine
metoder var stuereine nok, samt at ledelsen ønsket at jeg skulle ha en
generelt mye mer akseptabel adferd (hvilket jeg ikke fikk til).
I reklamebransjen fikk man fort negative tilbakemeldinger fra ledelsen på
alt mulig ikke-produktivt (adferd, klær, holdninger, måten man snakket til
ledelsen på osv), mens kundene - de som kjøpte reklame - var meget fornøyde
med de produktene jeg sto ansvarlig for, og i stor grad kunne rapportere om
god effekt av 'min' reklame.
Det ligger noe svært farlig i et system hvor din innsats skal vurderes på
langt bredere front enn på resultater. Subjektive vurderinger er noe skolen
alltid har slitt med og må regne med å slite med - hva er en stil verdt? Det
finnes ingen fasit som sier at dette er verdt 4, dette er verdt 2.
Dette gjelder ikke bare norsk, men samtlige fag, inkludert matematikk,
fysikk, kjemi osv. Alle forsøk på å få lærerstanden i videregående skole til
å gi karakterer til de samme besvarelser (slike prosjekter ble jevnlig
gjennomført tidligere, jeg vet ikke om det er slik nå), viser at lærere
vurderer samme besvarelse med full spredning fra stryk til 6. De fleste
lærere - 80% - fordeler seg på to karaktertrinn, f.eks. 4 og 5. Så hvilken
lærer du har, avgjør hva slags standpunktkarakter du får. Akkurat som
hvilken eksamenskommisjon avgjør dine skriftlige eksamener og hvilken sensor
du har på muntlig helt subjektivt og mer eller mindre tilfeldig avgjør din
muntlige eksamenskarakter.
Dersom lærernes subjektive vurdering av elevenes kunnskaper og ferdigheter
skulle gå fra et tall-basert system til et verbalt system hvor høyst
tolkbare 'ord' skal ligge til grunn, og mye mer enn kunnskaper skal vurderes
med ord (lærere skal allerede nå legge inn vurdering av innsats, holdning
til faget og annet pisspreik i karakterer, hvilket betyr at en elev som har
kunnskaper i fleng og mer enn nok til 6, kan få 5 eller 4 fordi vedkommende
er 'negativ' til skole, fag, lærer, ikke liker gruppearbeid osv).
Et tall er ille nok som jeg har forsøkt å påvise: det er subjektive
vurderinger, lærere er ikke enige om hva en gitt besvarelse skal gis. Men
tilbakemeldinger i form av lange verbale utredninger med tolkbare og uklare
formuleringer? Husk at det i grunnskolen jobber ti-tusener av lærere som
ikke kan skrive norsk i det hele tatt. Og langt mindre snakke det tydelig og
klart.
Ettersom vi ikke ønsker at Per med ekstreme læringsproblemer/vegringer og
kunnskapsnivå på linje med en sjimpanse, skal kunne 'velge' å studere til
lege, må vi jo ha vurderinger.
Tall er det nærmeste vi kommer til noe som er minst mulig uklart, tolkbart
og verbalt så håpløst at det ikke gir noen mening.
Problemet med subjektive vurderinger og at en enslig lærers vurdering skal
avgjøre om du får 3 eller 5 for samme prestasjon (noen elever fikk 3 i min
tid for en stil som hadde fått 5 på en skole i Kristiansand), er mer enn
ille nok.
Jeg har virkelig vondt for å tro at langtekkelige utredninger fra mennesker
som ikke kan uttrykke seg klart, skal gjøre saken bedre.
Samtidig gis elevene allerede den dag i dag løpende, verbale
tilbakemeldinger på innsats, holdninger og ferdigheter.
Så langt ser jeg ingen gode alternativer til karakter. Derimot burde vi
kutte ut standpunktkarakterene slik at alle problemene omkring 'smisking' og
'lærerens favoritt' forsvinner, og lærer og elev blir medarbeidere som skal
forberede eleven til eksamener som blir vurdert av et kobbel profesjonelle
karaktersettere med spesialutdanning innen vurdering.
gamoi