Post by Marius Bernklev* Line Halvorsen
Post by Line HalvorsenDet er bra, det trengs. Min venninne følte for å kle seg i burka
dagen etter programmet - hun skulle hente ny dose Ritalin på
apoteket, til sin datter. Er det ett tilfelle jeg vet om hvor
medisinen er livsnødvendig er det jammen meg der. Ingen tvil
overhodet.
«Livsnødvendig» er et farlig ord å bruke. Er det piken eller moren
som ville tatt livet av seg hvis medisineringen ble avbrutt
fordi det ble avgjort at den ikke hadde ønsket effekt?
"Livsnødvendig" handler ikke bare om å være i live. Det handler om å ha et
liv eller i det minste en tilværelse som ligner.
I dette ene tilfelle har jeg ingen problemer med å kalle den livsnødvendig.
Jeg har ikke antydet at noen ville ta livet av seg, men skulle det skjedd
ville det definitivt blitt piken først. Deretter moren.
Medisinen har stor effekt - det er bare på langt nær nok. Den hjelpen man
skal ha i tillegg til medisin har sviktet i alle ledd, i flere kommuner, i
flere skoler og i alle instanser. Den eneste som har stått på og forsøkt
_alt_ er moren. Nå har hun endelig fått en støttespiller med baller og makt,
så vi får håpe det går _denne_ gangen. Og at de ikke slipper taket igjen
fordi det blir for tøft.
Post by Marius BernklevFor øvrig tror jeg ikke at burka er nødvendig. Slike one-off
TV-programmer har for lengst mistet troverdighet som noe ultimat
sannhetsvitne blant folk som hun eller barnet uansett bør bry seg om
hva mener.
Det gjør hun vanligvis ikke - hun går alltid med hodet hevet når hun er
trygg på at hun har rett (_må_ jeg føye til at hun er ytterst ydmyk hvis hun
oppdager at hun har tatt feil?). Men "i disse adhd-tider" som legen min sa,
ble det ganske ekkelt å gå på apoteket dagen etter at programmet ble sendt.
Ingen har vel problemer med å forstå det?
Post by Marius BernklevPost by Line HalvorsenHvem mener du får den gode, varme følelsen? Læreren? Legen?
Foreldrene?
Alle som er med på å ta beslutningen, inkludert, i den grad det er
mulig, barnet selv.
Kjenner du noen med alvorlig grad av adhd? Og foreldrene? Vet du noe om hva
slags hverdag de har? Kan du se at mange ikke føler de har noe valg?
Jeg synes det er litt nedlatende å mene at "de" får en god, varm følelse av
en slik beslutning. Jeg tror de fleste ikke vil, men ikke kan annet, Ingen
ønsker å _dope_ ungene sine. Men vi snakker ikke om dop. For noen er det
være eller ikke være, å sørge for at ungen er i stand til å omgås andre, til
å komme seg igjennom skolen og til ikke å sabotere alt og alle, inklusive
seg selv, bli kriminell og narkoman og det som verre er.
Og når beslutningen først er tatt er det uker og måneder med utprøving i
flere omganger, med både ekte og falsk medisin. Min venninne fikk utlevert
tre krukker med medisin - de skulle brukes etter tur. To inneholdt
adhd-medisin av forskjellige merker, en var juksepiller. Så måtte hun føre
dagbok over virkning eller mangel på uten å vite hva som var hva.
Den kvelden hun ringte og gråtende fortalte at datteren satt rolig og leste
bok har jeg sikkert nevnt før, men den kan gjentas. Også er det selvfølgelig
et helt osean av opplevelser som taler for medisinering og aldri imot. I
_dette_ tilfellet.
Vi var besøkshjem for henne en periode, og hadde egentlig ikke skjønt hvor
viktig medisinen var. Før vi glemte den - en gang. Det var akkurat som om
jenta flyttet ut av hodet sitt, det var ingen kontakt å få, øynene virret
hit og dit og hun klarte ikke engang å samle seg om å ake ned bakken. Så vi
fortet oss hjem, fikk i henne pillen og dro ut igjen. DA kunne vi ake,
drikke kakao i snøsolstol og ha det hyggelig med en strålende fornøyd jente.
Banale eksempler som ikke forteller en tøddel av hele historien.
Så et ønske fra meg til alle (og jeg mener altså ikke deg spesielt): trå
varsomt når dere mener noe om dette til dem som sitter midt oppe i det.
At kanskje mange barn blir unødig medisinert er jeg ganske sikker på, men
det er en annen diskusjon.
--
E-postadressen blir sjelden lest. Men jeg har andre - spør. Eller bruk
MSN (line.halvorsen ætt eunett med en t .no) om du skulle slumpe til å
ønske kontakt.