Kinesisk på Elvebakken

[Rolf]

Kinesisk på timeplanen

Av Sveinung Mikkelsen, Journalen.hio.no

Elvebakken videregående skole er først ute av de offentlige skolene i
Norge som kan tilby kinesisk som fremmedspråk. Dette er et populært
tilbud.

Etter tre år skal elevene kunne skrive og uttale de ni hundre mest
brukte tegnene i kinesisk. Språket har flere tusen tegn, men de utvalgte
få dekker 85 prosent av dagligtalen. 24 elever har valgt faget i år.

- Undervisningen holdes enkel til å begynne med. Vi får elevene til å
snakke og konsentrerer oss om nyttige ord og fraser, sier lærer Rolf
Melheim. Han underviser sammen med Yao Xiaoling, en kinesisk kvinne som
har bodd i Norge i 17 år.

– Å undervise sammen med noen som har språket som morsmål er en
fabelaktig kombinasjon som jeg virkelig anbefaler. Jeg kan jo ikke alt,
sier Melheim.

– Fascinerende kultur

Det var rektor Per Solli og hans rådgivere som besluttet å føye
kinesisk til språkundervisningen.

– Videregående skoler går ofte glipp av viktige trender i samfunnet.
Slikt overlates for ofte til universiteter og høyskoler. Kina blir en
stadig viktigere partner i handel og politikk. I framtiden vil vi gjøre
dette tverrfaglig: kinesisk kunst i formgiving, kinesisk politikk i
samfunnsfag, sier Solli.

I november skal Solli besøke Elvebakkens søsterskole, Middelskole nr.
15 i Beijing. Dit skal også kinesisk-klassen neste høst.

Tobias Haugseth og Martin Ribu er to av elevene. De har hatt faget i
halvannen måned.

– Dritkult, lyder dommen. – Kinesiskundervisningen var en av grunnene
til at jeg søkte Elvebakken, sier Ribu. Han er ikke motivert av
næringsliv:

- Det er en helt annen måte å tenke språk på. Kinesisk er bygd opp på
en helt annen måte enn de europeiske, sier Haugseth.

Begynner enkelt

Melheim demonstrerer tegnenes konstruksjon. "Rén", tegnet for å stå med
spredte bein, er nettopp det, en strekmann med spredte bein.

Haugseth og Ribu har lært seg enkelte tegn på eget initiativ. Hva mer
har de tenkt å bruke lærdommen på når de slutter på skolen?

– Kanskje jeg skal bli tatovør. Kinesiske tegn er populært å tatovere.
Jeg kan jobbe for at tegnene blir riktige, sier Haugseth.

[Jan]

Post by Rolf
Kinesisk på timeplanen
Av Sveinung Mikkelsen, Journalen.hio.no
- Undervisningen holdes enkel til å begynne med. Vi får elevene til å
snakke og konsentrerer oss om nyttige ord og fraser, sier lærer Rolf
Melheim.

Dette er nok veldig viktig og riktig av dem. Å kommunisere på språket
en skal lære (ikke på norsk selvom det føles veldig trygt og godt) og
å fokusere på viktige språklige konsturuksjoner, snaere enn enkeltord
og lyder er etter min erfaring forskjellen på suksess og fiasko i
språkundervisning.

Post by Rolf
Han underviser sammen med Yao Xiaoling, en kinesisk kvinne som
har bodd i Norge i 17 år.

Kombinasjonen av en norsk språkpedagog og en kineser som kan norsk og
forstår hvordan en utrykker det tilsvarende på elevenes morsmål og ut
fra dette hva som er enkelt og vanskelig for dem å forstå er en ideel
kombinasjon. Bruk av lærer som har språket som morsmå og varierende
grad av forståelse for språkpedagogikk og morsmålet til elevene er en
relativt ofte benyttet løsning på språkkurs som jeg ikke har like god
tro på. Da tror jeg norsk lærer med fokus på de rette tingene
(komunikasjon, kommunikasjon og kommunikasjon) ofte er en vel så god
løsning.

Post by Rolf
- Videregående skoler går ofte glipp av viktige trender i samfunnet.
Slikt overlates for ofte til universiteter og høyskoler. Kina blir en
stadig viktigere partner i handel og politikk. I framtiden vil vi gjøre
dette tverrfaglig: kinesisk kunst i formgiving, kinesisk politikk i
samfunnsfag, sier Solli.

Spontant er jeg litt ambvalent her. Hvis en ikke holder fast ved at
det bare er læring og aktiv bruk av språket en skal lære som gir
resulater i fremmedspråk, er det nok av fag som har blitt ødelagt av
tøysete og irrelevante prosjekter hvor en skriver og tegner om temaer
fra kinesisk historie og kultur el.

Post by Rolf
I november skal Solli besøke Elvebakkens søsterskole, Middelskole nr.
15 i Beijing. Dit skal også kinesisk-klassen neste høst.

Praktisk bruk av språket en skal lære i det landet det snakkes er
supert for læringen, forutsatt at en har det nødvendige fundament for
å kunne kommunisere meningsfullt på forhånd og at oppholdet
organiseres på en måte hvor en er sammen med lokale, ikke at klassen
rotter seg sammen og snakker norsk sammen.
Øystein