Rolf
2006-02-14 13:35:35 UTC
Blir presset til ADHD-diagnose
Urolige barn med atferdsproblemer får medisiner for å sitte stille i
klassen. Foreldre føler seg presset av leger og skolen til å godta en
ADHD-diagnose. Pappa Ronny Sørensen har så langt greid å stå imot.
Av Karin Lillian Fladberg, Dagsavisen, 14/2-06
For tre måneder siden ble pappa Ronny Sørensen innkalt til time hos
fastlegen sammen med sønnen «Fredrik» (7). Spørsmålet var nå – hadde
«Fredrik» ADHD eller hadde han ikke?
På bakgrunn av et spørreskjema til foreldrene og fem-seks timers
observasjon og samtaler ved nevropsykologisk senter, var konklusjonen
endelig klar:
«ADHD er en sannsynlig diagnose. (&) Vi anbefaler at personen får
Ritalin eller Conserta forsøksvis og i kontrollerte former».
– Jeg ble skuffet men ikke overrasket. Vi skjønte hvor dette bar, sier
Ronny Sørensen – pappa til en glad og aktiv 7-åring som er ivrig i gang
med dagens lekse når Dagsavisen er på besøk.
– Hør når jeg leser disse B-ordene pappa, sier «Fredrik» og staver seg
sikkert gjennom ord etter ord.
Noen minutter senere er leksen gjort, men «Fredrik» synes lesing er gøy
og vil gjerne gjøre litt mer.
– De konsentrasjonsproblemene skolen og ekspertene snakker om, ser vi
ikke noe til her hjemme. Tvert imot. «Fredrik» er utrolig utholdende når
noe interesserer han, sier pappa Ronny Sørensen.
Et drøyt kvarter var tiden fastlegen hadde til å diskutere sønnens flere
sider lange utredningen og ADHD-diagnose.
– Rådet var vel egentlig at vi bare skulle skrive under på diagnosen og
starte medisinering med Ritalin, sier Ronny Sørensen.
Slik ble det ikke.
– Ingen løsning
I motsetning til svært mange andre foreldre til barn som blir betegnet
som «problematiske og overaktive» av så vel skolen som legene, bestemte
«Fredriks» foreldre seg for å trosse ekspertenes råd.
– For oss var det helt uaktuelt å godta en ADHD-diagnose vi mener er
fullstendig feilaktig. Får du først diagnosen blir det lett en
selvoppfyllende profeti. Vi kunne rett og slett ikke gjøre dette mot
«Fredrik», sier Ronny Sørensen.
På skolen har foreldrene fått vite at sønnen har fin framgang og faglige
prestasjoner. Også diagnosepapirene slår fast at det ikke er noe i veien
med guttens intelligens. Problemet er bare at «Fredrik» kan være urolig,
ha vanskelig for å sitte stille, miste konsentrasjonen og virke
forstyrrende i klassen.
– Det kan da ikke være meningen at vi skal sette unger på sterke
medisiner med en slik begrunnelse. Ritalin løser ingen problemer, det
døyver bare symptomene på en angivelig sykdom, sier pappa Ronny
Sørensen.
Hjemme er «Fredrik» en nysgjerrig og engasjert gutt. Han elsker
avanserte byggesett og Newton-eksperimenter. Med litt hjelp fra pappa
bygde han nylig sin egen elektriske bil.
– Men han er følsom. Det har han alltid vært, fastslår pappa Ronny
Sørensen.
Sykeliggjøring
Han har allerede kontaktet skolen og foreslått å få i stand et kommunalt
fora der fagfolk og foreldre kan komme i dialog for å løse noen av
utfordringene knyttet til disse barna, ADHD-diagnoser og medisinering.
Så langt har ingenting skjedd.
– Derimot har skolen oppfordret oss til å godta ADHD-diagnosen fordi det
vil gi økt lærerstøtte, sier pappa Ronny Sørensen, som nekter å gi opp
kampen for å gi sønnen et diagnosefritt liv.
– Det skylder vi ham. Barn har rett til individuelt tilpasset opplæring.
Da skal vi ikke sykeliggjøre ungene for å skaffe skolen mer ressurser,
sier Ronny Sørensen til Dagsavisen.
Flere med diagnose
Rektor på Maura skole i Nannestad der «Fredrik» er elev, Halldis
Härkönen, svarer slik når vi spør om det er riktig at elever medisineres
for å fungere i en vanlig klasse:
– Ja, absolutt. Hvis vi hadde hatt flere lærerressurser kunne vi hatt
tettere voksenoppfølging, noe som ville gitt mindre behov for
medisinering av en del av disse barna.
Hun forteller at skolen har merket den kraftige økningen i bruken av
ADHD-diagnoser og medisinering:
– Mens det før var ganske sjelden, har vi nå opptil flere elever med
ADHD-diagnose på hvert enkelt trinn, sier hun.
Rektoren forteller at skolene sliter med å tilpasse hverdagen for de
mest krevende elevene:
– Når PPT-kontoret har kommet med sin konklusjon får skolen ofte en hel
smørbrødliste over hva vi skal gjøre for å tilpasse undervisningen. Det
er en enorm utfordring i en skole som allerede sliter med veldig store
elevgrupper, sier hun.
www.dagsavisen.no
Urolige barn med atferdsproblemer får medisiner for å sitte stille i
klassen. Foreldre føler seg presset av leger og skolen til å godta en
ADHD-diagnose. Pappa Ronny Sørensen har så langt greid å stå imot.
Av Karin Lillian Fladberg, Dagsavisen, 14/2-06
For tre måneder siden ble pappa Ronny Sørensen innkalt til time hos
fastlegen sammen med sønnen «Fredrik» (7). Spørsmålet var nå – hadde
«Fredrik» ADHD eller hadde han ikke?
På bakgrunn av et spørreskjema til foreldrene og fem-seks timers
observasjon og samtaler ved nevropsykologisk senter, var konklusjonen
endelig klar:
«ADHD er en sannsynlig diagnose. (&) Vi anbefaler at personen får
Ritalin eller Conserta forsøksvis og i kontrollerte former».
– Jeg ble skuffet men ikke overrasket. Vi skjønte hvor dette bar, sier
Ronny Sørensen – pappa til en glad og aktiv 7-åring som er ivrig i gang
med dagens lekse når Dagsavisen er på besøk.
– Hør når jeg leser disse B-ordene pappa, sier «Fredrik» og staver seg
sikkert gjennom ord etter ord.
Noen minutter senere er leksen gjort, men «Fredrik» synes lesing er gøy
og vil gjerne gjøre litt mer.
– De konsentrasjonsproblemene skolen og ekspertene snakker om, ser vi
ikke noe til her hjemme. Tvert imot. «Fredrik» er utrolig utholdende når
noe interesserer han, sier pappa Ronny Sørensen.
Et drøyt kvarter var tiden fastlegen hadde til å diskutere sønnens flere
sider lange utredningen og ADHD-diagnose.
– Rådet var vel egentlig at vi bare skulle skrive under på diagnosen og
starte medisinering med Ritalin, sier Ronny Sørensen.
Slik ble det ikke.
– Ingen løsning
I motsetning til svært mange andre foreldre til barn som blir betegnet
som «problematiske og overaktive» av så vel skolen som legene, bestemte
«Fredriks» foreldre seg for å trosse ekspertenes råd.
– For oss var det helt uaktuelt å godta en ADHD-diagnose vi mener er
fullstendig feilaktig. Får du først diagnosen blir det lett en
selvoppfyllende profeti. Vi kunne rett og slett ikke gjøre dette mot
«Fredrik», sier Ronny Sørensen.
På skolen har foreldrene fått vite at sønnen har fin framgang og faglige
prestasjoner. Også diagnosepapirene slår fast at det ikke er noe i veien
med guttens intelligens. Problemet er bare at «Fredrik» kan være urolig,
ha vanskelig for å sitte stille, miste konsentrasjonen og virke
forstyrrende i klassen.
– Det kan da ikke være meningen at vi skal sette unger på sterke
medisiner med en slik begrunnelse. Ritalin løser ingen problemer, det
døyver bare symptomene på en angivelig sykdom, sier pappa Ronny
Sørensen.
Hjemme er «Fredrik» en nysgjerrig og engasjert gutt. Han elsker
avanserte byggesett og Newton-eksperimenter. Med litt hjelp fra pappa
bygde han nylig sin egen elektriske bil.
– Men han er følsom. Det har han alltid vært, fastslår pappa Ronny
Sørensen.
Sykeliggjøring
Han har allerede kontaktet skolen og foreslått å få i stand et kommunalt
fora der fagfolk og foreldre kan komme i dialog for å løse noen av
utfordringene knyttet til disse barna, ADHD-diagnoser og medisinering.
Så langt har ingenting skjedd.
– Derimot har skolen oppfordret oss til å godta ADHD-diagnosen fordi det
vil gi økt lærerstøtte, sier pappa Ronny Sørensen, som nekter å gi opp
kampen for å gi sønnen et diagnosefritt liv.
– Det skylder vi ham. Barn har rett til individuelt tilpasset opplæring.
Da skal vi ikke sykeliggjøre ungene for å skaffe skolen mer ressurser,
sier Ronny Sørensen til Dagsavisen.
Flere med diagnose
Rektor på Maura skole i Nannestad der «Fredrik» er elev, Halldis
Härkönen, svarer slik når vi spør om det er riktig at elever medisineres
for å fungere i en vanlig klasse:
– Ja, absolutt. Hvis vi hadde hatt flere lærerressurser kunne vi hatt
tettere voksenoppfølging, noe som ville gitt mindre behov for
medisinering av en del av disse barna.
Hun forteller at skolen har merket den kraftige økningen i bruken av
ADHD-diagnoser og medisinering:
– Mens det før var ganske sjelden, har vi nå opptil flere elever med
ADHD-diagnose på hvert enkelt trinn, sier hun.
Rektoren forteller at skolene sliter med å tilpasse hverdagen for de
mest krevende elevene:
– Når PPT-kontoret har kommet med sin konklusjon får skolen ofte en hel
smørbrødliste over hva vi skal gjøre for å tilpasse undervisningen. Det
er en enorm utfordring i en skole som allerede sliter med veldig store
elevgrupper, sier hun.
www.dagsavisen.no