Discussion:
Svakest i fjor - på toppen nå
(too old to reply)
Jon Haugsand
2005-01-19 08:43:35 UTC
Permalink
* Espen Vestre
Møllergata skole har gått fra å være "taperskole" til å score langt
http://www.aftenposten.no/utdannelse/article951181.ece
Her er det sikkert noe å lære for andre skoler.
Og noe å lære for dem som trodde at det elendige resultatet ifjor
skyldtes 60% "minoritetselever"...
Hvis det er de nasjonale prøvene som ble gjennomført i vårsemesteret i
fjor, er disse en liten skandale som ikke kommer frem. Prøvene var av
_elendig_ kvalitet, f.eks. var mange av spørsmålene til å misforstå.

Videre var en god del av skolene forberedt på typen prøver som kom og
hadde dermed drillet elevene i akkurat slike tester.
--
Jon Haugsand
Dept. of Informatics, Univ. of Oslo, Norway, mailto:***@ifi.uio.no
http://www.ifi.uio.no/~jonhaug/, Phone: +47 22 85 24 92
Jon Haugsand
2005-01-19 09:06:19 UTC
Permalink
* Rune B.
Post by Jon Haugsand
Videre var en god del av skolene forberedt på typen prøver som kom og
hadde dermed drillet elevene i akkurat slike tester.
Burde man ikke således lage prøvene slik at det ikke er mulig å øve på
dem uten å lære hele pensummet?
Problemet med pensum er at når de nasjonale prøvene gjennomføres er
ikke nødvendigvis alle skolene ferdig med akkurat denne delen av
pensumet. Det gjelder i særdeleshet matteoppgavene.

Problemet med norskprøvene er at det er en spesiell form for
leseforståelse som testes; i en av dem settes sammen ord til ett langt
ord, og elevene skal dele disse ordene korrekt opp. For eksempel:

parkometerfiskesuppe --> parkometer fiskesuppe
trafikkonstabelfengselskurk --> trafikkonstabel fengsel skurk

Alle som trener på slike oppgaver blir bedre i akkurat dette. Dette
er i og for seg nyttig lærdom, men vil i praksis gi et feil bilde av
kompetansenivået sammenlignet med skoler som trener i et mye bredere
spektrum.

Det viste seg forsåvidt også at det var ulik type hjelp ved
gjennomføringen, dvs om man ikke forstod spørsmålene, hjalp noen
lærere elevene, mens andre sa at de bare skulle hoppe over slike
spørsmål.

En annen oppgave dreide seg om et stykke å lese og spørsmål fra
teksten. Jeg glemmer aldri spørsmålet: Hva skal til for å vinne i
Lotto? Hvor svaralternativene var (a) Hvit magi, (b) flaks, (c)
tålmodighet og (d) spille mange ganger. Teksten handlet om magi, men
ingenting om Lotto eller andre spill.

De nasjonale prøvene viser stort sett en ting: De som laget dem,
burde ha fulgt med da de gikk på skolen.
--
Jon Haugsand
Dept. of Informatics, Univ. of Oslo, Norway, mailto:***@ifi.uio.no
http://www.ifi.uio.no/~jonhaug/, Phone: +47 22 85 24 92
Jon Haugsand
2005-01-19 09:07:08 UTC
Permalink
* Rune B.
Post by Jon Haugsand
Videre var en god del av skolene forberedt på typen prøver som kom og
hadde dermed drillet elevene i akkurat slike tester.
Burde man ikke således lage prøvene slik at det ikke er mulig å øve på
dem uten å lære hele pensummet?
Problemet med pensum er at når de nasjonale prøvene gjennomføres er
ikke nødvendigvis alle skolene ferdig med akkurat denne delen av
pensumet. Det gjelder i særdeleshet matteoppgavene.

Problemet med norskprøvene er at det er en spesiell form for
leseforståelse som testes; i en av dem settes sammen ord til ett langt
ord, og elevene skal dele disse ordene korrekt opp. For eksempel:

parkometerfiskesuppe --> parkometer fiskesuppe
trafikkonstabelfengselskurk --> trafikkonstabel fengsel skurk

Alle som trener på slike oppgaver blir bedre i akkurat dette. Dette
er i og for seg nyttig lærdom, men vil i praksis gi et feil bilde av
kompetansenivået sammenlignet med skoler som trener i et mye bredere
spektrum.

Det viste seg forsåvidt også at det var ulik type hjelp ved
gjennomføringen, dvs om man ikke forstod spørsmålene, hjalp noen
lærere elevene, mens andre sa at de bare skulle hoppe over slike
spørsmål.

En annen oppgave dreide seg om et stykke å lese og spørsmål fra
teksten. Jeg glemmer aldri spørsmålet: Hva skal til for å vinne i
Lotto? Hvor svaralternativene var (a) Hvit magi, (b) flaks, (c)
tålmodighet og (d) spille mange ganger. Teksten handlet om magi, men
ingenting om Lotto eller andre spill.

De nasjonale prøvene viser stort sett en ting: De som laget dem,
burde ha fulgt med da de gikk på skolen.

Viser til at tidligere innlegg:

http://groups.google.no/groups?hl=no&lr=&selm=dm3c072awm.fsf%40kolme.ifi.uio.no
--
Jon Haugsand
Dept. of Informatics, Univ. of Oslo, Norway, mailto:***@ifi.uio.no
http://www.ifi.uio.no/~jonhaug/, Phone: +47 22 85 24 92
Tommy Dale
2005-01-19 21:33:37 UTC
Permalink
Post by Jon Haugsand
Videre var en god del av skolene forberedt på typen prøver som kom og
hadde dermed drillet elevene i akkurat slike tester.
Men er det ikke en fordel at elevene ble drillet da? Det resulterte jo i at
mange fikk et oppsving i matte, og dermed gjorde det bra på prøven.

Tommy
Jon Haugsand
2005-01-19 22:10:08 UTC
Permalink
* Tommy Dale
Post by Tommy Dale
Post by Jon Haugsand
Videre var en god del av skolene forberedt på typen prøver som kom og
hadde dermed drillet elevene i akkurat slike tester.
Men er det ikke en fordel at elevene ble drillet da? Det resulterte jo i at
mange fikk et oppsving i matte, og dermed gjorde det bra på prøven.
Eh, joda, men som jeg sa, det var typen prøver noen ble drillet i,
mens andre ikke ante dette. Det er forresten norskprøven og ikke
matteprøven jeg kommenterte. Problemet med slik drilling er at du
ikke lenger måler nivået, det generelle nivået, men akkurat slik
prøvenivå.

Skoler som underviste ordinært kom da uheldig ut i sammenligningen.
--
Jon Haugsand
Dept. of Informatics, Univ. of Oslo, Norway, mailto:***@ifi.uio.no
http://www.ifi.uio.no/~jonhaug/, Phone: +47 22 85 24 92
Loading...