Biskop vil ha pugging av salmer i skolen

[Erik J. Helgesen]

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sorlandet/4438477.html
http://www.vartland.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20050120/ARTIKLER/50119026/1185

Biskop Olav Skjevesland vil at det skal lages en liste over ti salmer
og folkelige sanger som alle norske skolebarn skal lære utenat.
- - - - -


Hvordan vil det passe inn i KRL-faget, da?

--
Erik

Darkness cannot drive out darkness, only light can do that.
Hate cannot drive out hate, only love can do that.
-- Martin Luther King, Jr.

[Jon Haugsand]

* Erik J. Helgesen

Post by Erik J. Helgesen
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sorlandet/4438477.html
http://www.vartland.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20050120/ARTIKLER/50119026/1185
Biskop Olav Skjevesland vil at det skal lages en liste over ti salmer
og folkelige sanger som alle norske skolebarn skal lære utenat.
- - - - -
Hvordan vil det passe inn i KRL-faget, da?

Helt glimrende. Det er dette som skal til for å bli kvitt religionen
fra skolen.

[Heidelberg]

Post by Jon Haugsand
* Erik J. Helgesen

Post by Erik J. Helgesen
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sorlandet/4438477.html
http://www.vartland.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20050120/ARTIKLER/50119026/1185
Biskop Olav Skjevesland vil at det skal lages en liste over ti salmer
og folkelige sanger som alle norske skolebarn skal lære utenat.
- - - - -
Hvordan vil det passe inn i KRL-faget, da?

Helt glimrende. Det er dette som skal til for å bli kvitt religionen
fra skolen.

Hva mener du med å bli kvitt religionen fra skolen?

mvh Knut

[Herman Robak]

På Fri, 21 Jan 2005 09:42:45 +0100, skrev Heidelberg

Post by Heidelberg

Post by Jon Haugsand
* Erik J. Helgesen

Post by Erik J. Helgesen
Hvordan vil det passe inn i KRL-faget, da?

Helt glimrende. Det er dette som skal tilfor å bli kvitt religionen
fra skolen.

Hva mener du med å bli kvitt religionen fra skolen?

Ved å skape så stor misnøye at det kommer en
skikkelig konfrontasjon, kanskje?

Norge har statskirke og kristen formålsparagraf
i skolen, mest av gammel vane. Det er ikke lenger
et flertall av befolkningen som regner seg som
troende¹ kristne. Blir kirken for brysom vil
flere si høyt fra om dét.


¹Dette tallet vil variere avhengig av
hvordan man spør ...

[Heidelberg]

Post by Herman Robak
På Fri, 21 Jan 2005 09:42:45 +0100, skrev Heidelberg

Post by Heidelberg

Post by Jon Haugsand
* Erik J. Helgesen

Post by Erik J. Helgesen
Hvordan vil det passe inn i KRL-faget, da?

Helt glimrende. Det er dette som skal tilfor å bli kvitt religionen
fra skolen.

Hva mener du med å bli kvitt religionen fra skolen?

Ved å skape så stor misnøye at det kommer en
skikkelig konfrontasjon, kanskje?
Norge har statskirke og kristen formålsparagraf
i skolen, mest av gammel vane.

Det er da ikke snakk om gammel vane, men landets konstitusjon. Det skal jo
litt til for å endre på den, selv om man faktisk gjorde spede forsøk mht.
kristendommen allerede i 1814. En del av Eidsvoll-mennene var jo sterkt
preget av opplysningstidens tanker på dette området. Grunnlovens §2, som
slår fast at den evangelisk-lutherske religion er landets religion, ble
endret i en rekke utkast. Alt dette kan vi lese om i Oftestads bok "Den
norske statsreligionen", og husker jeg ikke feil var det også slik at det
var takket være Eidsvold-mennene at den gamle kirkeloven svant hen og at
ingen ny tilsværende vokste fram fordi dette ble trenert av en gruppe som
mente at landets kriminallovgivning var viktigere å få på plass før man
gikk igang med en kirke-rettslig lovgivning. Dette var bevisst fordi man
ganske riktig regnet med at lovlaging tar tid, så lang tid at jo mer man
utsetter noe, jo større er sannsyneligheten for at det aldri blir noe av.
Slik gikk det da også med hensyn til kirkelovigvningen og den gamle
kirketuktordningen. Men paragraf to er altså fortsatt og i sitt nåværende
utseende (etter endringer i 1814) konstitusjonelt betinget. Det betyr at
det ikke er snakk om "gammel vane", men et politisk vedtak.

Det er ikke lenger

Post by Herman Robak
et flertall av befolkningen som regner seg som
troende¹ kristne. Blir kirken for brysom vil
flere si høyt fra om dét.
¹Dette tallet vil variere avhengig av
hvordan man spør ...

[Herman Robak]

På Fri, 21 Jan 2005 12:10:33 +0100, skrev Heidelberg

Post by Herman Robak
Norge har statskirke og kristen formålsparagraf
i skolen, mest av gammel vane.

Det er da ikke snakk om gammel vane, men landets konstitusjon.Det skal
jo litt til for å endre på den, selv om man faktisk
gjorde spede forsøk mht. kristendommen allerede i 1814.

Det var snart 200 år siden, og vi avfinner oss med at den
fremdeles gjelder, av gammel vane. Om denne vanen blir for
brysom, vil den bli avskaffet.

Kirketukten fra 1600-tallet står om jeg husker rett
fremdeles beskrevet i lovbøkene, og de lovene sover godt.
Hadde de ikke sovet, ville det blitt rabalder.

[Heidelberg]

Post by Herman Robak
På Fri, 21 Jan 2005 12:10:33 +0100, skrev Heidelberg

Post by Herman Robak
Norge har statskirke og kristen formålsparagraf
i skolen, mest av gammel vane.

Det er da ikke snakk om gammel vane, men landets konstitusjon.Det skal
jo litt til for å endre på den, selv om man faktisk
gjorde spede forsøk mht. kristendommen allerede i 1814.

Det var snart 200 år siden, og vi avfinner oss med at den
fremdeles gjelder, av gammel vane. Om denne vanen blir for
brysom, vil den bli avskaffet.

Det er den første gang jeg har sett noen virkelig argumentere for at vår
Grunnlov representerer en gammel vane. Jeg vet ikke hvor relevant et slikt
argument er i forhold til de politiske prosesser.

Post by Herman Robak
Kirketukten fra 1600-tallet står om jeg husker rett
fremdeles beskrevet i lovbøkene, og de lovene sover godt.
Hadde de ikke sovet, ville det blitt rabalder.

Nei, de står ikke lenger i noen lovbøker som brukes i dag. Hvis de hadde
gjor det, ville du bl.a. funnet lover som sa at dåpsfolk som var så
"storsnutete" (som loven sa) at de hadde mer enn fem faddere, kunne av
presten dømmes til gapestokk på denne måten: én time før gudstjenesten og
én time etter gudstjenesten. Om slike og andre artige lover som effektivt
ble avskaffet 1814, kan du lese i den boka jeg viste til i et annet innlegg
her på tråden.

mvh Knut

[Herman Robak]

På Fri, 21 Jan 2005 12:39:42 +0100, skrev Heidelberg

Post by Heidelberg

Post by Herman Robak
Det var snart 200 år siden, og vi avfinner oss med at den
fremdeles gjelder, av gammel vane. Om denne vanen blir for
brysom, vil den bli avskaffet.

Det er den første gang jeg har sett noen virkelig argumentere for at vår
Grunnlov representerer en gammel vane. Jeg vet ikke hvor relevant et
slikt argument er i forhold til de politiske prosesser.

Hva velgermassen avfinner seg med (f.eks. av gammel vane)
er ganske relevant for politiske prosesser. Politikere vil
gjerne bli gjenvalgt.

Post by Heidelberg

Post by Herman Robak
Kirketukten fra 1600-tallet står om jeg husker rett
fremdeles beskrevet i lovbøkene, og de lovene sover godt.
Hadde de ikke sovet, ville det blitt rabalder.

Nei, de står ikke lenger i noen lovbøker som brukes i dag. Hvis de hadde
gjor det, ville du bl.a. funnet lover som sa at dåpsfolk som var så
"storsnutete" (som loven sa) at de hadde mer enn fem faddere, kunne av

...

Jeg fant ikke noe slikt da jeg bladde i en utgave fra 1959
for mange år siden. Så du har sikkert rett i at mesteparten
av kirketukten er borte fra lovbøkene. Men det sto fremdeles
ganske mye om plikt til å møte i kirken, bli sittende og ikke
forstyrre andre under andakten. Disse milde restene har sovet
ganske lenge.

[Heidelberg]

Post by Herman Robak
Jeg fant ikke noe slikt da jeg bladde i en utgave fra 1959
for mange år siden. Så du har sikkert rett i at mesteparten
av kirketukten er borte fra lovbøkene. Men det sto fremdeles
ganske mye om plikt til å møte i kirken, bli sittende og ikke
forstyrre andre under andakten. Disse milde restene har sovet
ganske lenge.

OK. Jeg er enig med deg at vi kan finne slike eksempler også etter
Kirkeordningsnemnda etter siste verdenskrig.

mvh Knut

[Jon Haugsand]

Post by Heidelberg
Det er da ikke snakk om gammel vane, men landets konstitusjon. Det skal jo
litt til for å endre på den, selv om man faktisk gjorde spede forsøk mht.
kristendommen allerede i 1814. En del av Eidsvoll-mennene var jo sterkt
preget av opplysningstidens tanker på dette området. Grunnlovens §2, som
slår fast at den evangelisk-lutherske religion er landets religion, ble
endret i en rekke utkast. Alt dette kan vi lese om i Oftestads bok "Den
norske statsreligionen", og husker jeg ikke feil var det også slik at det
var takket være Eidsvold-mennene at den gamle kirkeloven svant hen og at
ingen ny tilsværende vokste fram fordi dette ble trenert av en gruppe som
mente at landets kriminallovgivning var viktigere å få på plass før man
gikk igang med en kirke-rettslig lovgivning. Dette var bevisst fordi man
ganske riktig regnet med at lovlaging tar tid, så lang tid at jo mer man
utsetter noe, jo større er sannsyneligheten for at det aldri blir noe av.
Slik gikk det da også med hensyn til kirkelovigvningen og den gamle
kirketuktordningen. Men paragraf to er altså fortsatt og i sitt nåværende
utseende (etter endringer i 1814) konstitusjonelt betinget. Det betyr at
det ikke er snakk om "gammel vane", men et politisk vedtak.

Paragraf to i grunnloven har liten praktisk betydning, men desto
større symbolsk. (Faktisk tror jeg at 90 % av statskirkemedlemmene
forbryter seg imot paragrafen.) Viktigere er det med § 4 som tvinger
kongen (eller en arvedronning) å være kristen, og § 12 som krever at
halvparten av regjeringen er medlemmer.

Men ingenting av grunnloven legger føringer på hvordan barnehager og
skoler skal være.

Men jeg er uansett enig i at statsreligionen er en klam anakronisme i
Norge. Hvilke andre land har statsreligion?

[Heidelberg]

Post by Jon Haugsand
Paragraf to i grunnloven har liten praktisk betydning, men desto
større symbolsk. (Faktisk tror jeg at 90 % av statskirkemedlemmene
forbryter seg imot paragrafen.) Viktigere er det med § 4 som tvinger
kongen (eller en arvedronning) å være kristen, og § 12 som krever at
halvparten av regjeringen er medlemmer.

Paragraf to har da ganske stor betydning både når deg gjelder
sammensetningen av regjeringen (uten denne paragrafen kan det ikke
forlanges at en viss del av regjeringens medlemmer skal tilhøre
Statskirken), når det gjelder de statskrikelige forhold både i forhold til
kirkens ordning og monarkiet og når det gjelder grunnlaget for å
opprettholde en kristen formålsparagraf i barnehage og grunnskole (noe som
kommer fram under høringsrundene til den nye barnehageloven). Kort sagt:
uten paragraf to, ingen fire eller tolv.

Post by Jon Haugsand
Men ingenting av grunnloven legger føringer på hvordan barnehager og
skoler skal være.

Grunnloven danner forutsetning for norsk lovgivning. Ingen norsk lov kan
være i strid med Grunnloven, derfor kan enhver norsk lov som legger
føringer for barnehager og skoler, støtte seg bl.a. i paragraf to. Og det
er det som skjer i dag. Konklusjon: Paragraf to er alfa og omega.

Post by Jon Haugsand
Men jeg er uansett enig i at statsreligionen er en klam anakronisme i
Norge. Hvilke andre land har statsreligion?

Jeg har ikke tatt stilling til om det er en klam eller ikke klam
anakronisme, men at vi i dag bør klare oss uten en statsreligion og uten en
statskirke, det er jeg enig med deg i. Det viktigste for meg er at vi her
er enige, selv om vi kan være uenige om premissene som fører til enigheten.

mvh Knut

[Jon Haugsand]

Post by Heidelberg

Post by Jon Haugsand
Paragraf to i grunnloven har liten praktisk betydning, men desto
større symbolsk. (Faktisk tror jeg at 90 % av statskirkemedlemmene
forbryter seg imot paragrafen.) Viktigere er det med § 4 som tvinger
kongen (eller en arvedronning) å være kristen, og § 12 som krever at
halvparten av regjeringen er medlemmer.

Paragraf to har da ganske stor betydning både når deg gjelder
sammensetningen av regjeringen (uten denne paragrafen kan det ikke
forlanges at en viss del av regjeringens medlemmer skal tilhøre
Statskirken), når det gjelder de statskrikelige forhold både i
forhold til kirkens ordning og monarkiet og når det gjelder
grunnlaget for å opprettholde en kristen formålsparagraf i barnehage
og grunnskole (noe som kommer fram under høringsrundene til den nye
barnehageloven). Kort sagt: uten paragraf to, ingen fire eller tolv.

Slå gjerne opp "kverulering" i en ordbok.

Post by Heidelberg
Jeg har ikke tatt stilling til om det er en klam eller ikke klam
anakronisme, men at vi i dag bør klare oss uten en statsreligion og
uten en statskirke, det er jeg enig med deg i. Det viktigste for meg
er at vi her er enige, selv om vi kan være uenige om premissene som
fører til enigheten.

Det var da enda godt.

[Øyvind Segrov]

Post by Heidelberg

Post by Jon Haugsand
Men jeg er uansett enig i at statsreligionen er en klam anakronisme i
Norge. Hvilke andre land har statsreligion?

Jeg har ikke tatt stilling til om det er en klam eller ikke klam
anakronisme, men at vi i dag bør klare oss uten en statsreligion og uten en
statskirke, det er jeg enig med deg i. Det viktigste for meg er at vi her
er enige, selv om vi kan være uenige om premissene som fører til enigheten.

En liten avsporing kanskje, men har du eller noen andre vært borte i
undersøkelser omkring sekterisme o.l. samt andre konsekvenser i land
uten en statsrelgion?

--
ø.

[Trond Ruud]

Post by Øyvind Segrov

Post by Heidelberg

Post by Jon Haugsand
Men jeg er uansett enig i at statsreligionen er en klam anakronisme
i Norge. Hvilke andre land har statsreligion?

Jeg har ikke tatt stilling til om det er en klam eller ikke klam
anakronisme, men at vi i dag bør klare oss uten en statsreligion og
uten en statskirke, det er jeg enig med deg i. Det viktigste for meg
er at vi her er enige, selv om vi kan være uenige om premissene som
fører til enigheten.

En liten avsporing kanskje, men har du eller noen andre vært borte i
undersøkelser omkring sekterisme o.l. samt andre konsekvenser i land
uten en statsrelgion?

USA er jo religionsfrihetens høyborg og høyesterett derborte blir jevnlig
kallet til på forskjellige måter å forsvare akkurat den/de paragrafene i
grunnloven. Sålangt jeg har klart å oppfatte noe av kirkelivet i USA, så har
det der, en nesten like stor sosial, som religiøs funksjon. Og trossamfunn
av alle varianter, står antagelig av den grunn langt sterkere der, enn her.
Kanskje noe å tenke på for biskopen med salmeversene?
Ellers, så vet jeg bare om Curch of England og statskirkene her i
Skandinavia, og de er vel ganske like både i ytringsform og popularitet?
Skjønt den klamme, autoritære og gledesløse pietismen, står vel sterkest i
Norge, av disse?
Tr

[Heidelberg]

Post by Trond Ruud

Post by Øyvind Segrov

Post by Heidelberg

Post by Jon Haugsand
Men jeg er uansett enig i at statsreligionen er en klam anakronisme
i Norge. Hvilke andre land har statsreligion?

Jeg har ikke tatt stilling til om det er en klam eller ikke klam
anakronisme, men at vi i dag bør klare oss uten en statsreligion og
uten en statskirke, det er jeg enig med deg i. Det viktigste for meg
er at vi her er enige, selv om vi kan være uenige om premissene som
fører til enigheten.

En liten avsporing kanskje, men har du eller noen andre vært borte i
undersøkelser omkring sekterisme o.l. samt andre konsekvenser i land
uten en statsrelgion?

USA er jo religionsfrihetens høyborg og høyesterett derborte blir jevnlig
kallet til på forskjellige måter å forsvare akkurat den/de paragrafene i
grunnloven. Sålangt jeg har klart å oppfatte noe av kirkelivet i USA, så har
det der, en nesten like stor sosial, som religiøs funksjon. Og trossamfunn
av alle varianter, står antagelig av den grunn langt sterkere der, enn her.
Kanskje noe å tenke på for biskopen med salmeversene?
Ellers, så vet jeg bare om Curch of England og statskirkene her i
Skandinavia, og de er vel ganske like både i ytringsform og popularitet?
Skjønt den klamme, autoritære og gledesløse pietismen, står vel sterkest i
Norge, av disse?
Tr

Hva får deg til å tro at gledesløs kristendom er sterkest i Norge?

Shabbat shalom.

mvh Knut

[Trond Ruud]

In news message:***@40tude.net,
Heidelberg <***@invalid.invalid> wrote this:
(...)

Post by Heidelberg
Hva får deg til å tro at gledesløs kristendom er sterkest i Norge?
Shabbat shalom.
mvh Knut

KrF + et stykke livserfaring, med skjenkeregler og lukningsvedtekter mmm.,
som jeg ikke har møtt maken til hverken i England, Sverige, eller Danmark,
skjønt i USA finnes det endel underlige lokale, statlige og kommunale
forskrifter, som kan minne endel om våre, er jeg blitt fortalt. I Texas
er/var det visstnok lovlig å ta med medbragt på bar, sålenge flaskene lå, og
ikke sto oppreist på bordene, pluss endel andre sære merkverdigheter.

God sabbat til deg også.
Apropos det: Jødene, er visst ikke pripne med stort annet enn ild og røyk
under sabbaten

[Geir Hongro]

Post by Trond Ruud
God sabbat til deg også.
Apropos det: Jødene, er visst ikke pripne med stort annet enn ild og røyk
under sabbaten

Deler av de mest fundamentalistiske og bokstavtro kristne er faktisk mer
nøye med å følge GT bokstavelig enn det jødene selv er....


Geir Hongrø

[Heidelberg]

Post by Geir Hongro

Post by Trond Ruud
God sabbat til deg også.
Apropos det: Jødene, er visst ikke pripne med stort annet enn ild og røyk
under sabbaten

Deler av de mest fundamentalistiske og bokstavtro kristne er faktisk mer
nøye med å følge GT bokstavelig enn det jødene selv er....
Geir Hongrø

I hvilken grad vil du si du er kjent med jødedommen?

mvh Knut

[Heidelberg]

Post by Trond Ruud
(...)

Post by Heidelberg
Hva får deg til å tro at gledesløs kristendom er sterkest i Norge?
Shabbat shalom.
mvh Knut

KrF + et stykke livserfaring, med skjenkeregler og lukningsvedtekter mmm.,
som jeg ikke har møtt maken til hverken i England, Sverige, eller Danmark,
skjønt i USA finnes det endel underlige lokale, statlige og kommunale
forskrifter, som kan minne endel om våre, er jeg blitt fortalt. I Texas
er/var det visstnok lovlig å ta med medbragt på bar, sålenge flaskene lå, og
ikke sto oppreist på bordene, pluss endel andre sære merkverdigheter.
God sabbat til deg også.
Apropos det: Jødene, er visst ikke pripne med stort annet enn ild og røyk
under sabbaten

Hvilken del av jødedommen er det du tenker på nå? Rekonstruksjonistene?

mvh Knut

[Trond Ruud]

Post by Heidelberg

Post by Trond Ruud
(...)

Post by Heidelberg
Hva får deg til å tro at gledesløs kristendom er sterkest i Norge?
Shabbat shalom.
mvh Knut

KrF + et stykke livserfaring, med skjenkeregler og lukningsvedtekter
mmm., som jeg ikke har møtt maken til hverken i England, Sverige,
eller Danmark, skjønt i USA finnes det endel underlige lokale,
statlige og kommunale forskrifter, som kan minne endel om våre, er
jeg blitt fortalt. I Texas er/var det visstnok lovlig å ta med
medbragt på bar, sålenge flaskene lå, og ikke sto oppreist på
bordene, pluss endel andre sære merkverdigheter.
God sabbat til deg også.
Apropos det: Jødene, er visst ikke pripne med stort annet enn ild og
røyk under sabbaten

Hvilken del av jødedommen er det du tenker på nå?
Rekonstruksjonistene?
mvh Knut

Det vet jeg faktisk ikke. Dette er kun praktisk erfaring fra besøk hos
bekjente (jøder) i Israel. Når vi er der, kan vi godt drikke øl og vin og
sterkere saker under sabbaten, men å fyre opp en røyk, eller benytte andre
typer ild og varme, er _ikke_ riktig akseptabelt, har jeg forstått. Er det
"Rekonstruksjonistene"?
Tr

[Heidelberg]

Post by Trond Ruud
Det vet jeg faktisk ikke. Dette er kun praktisk erfaring fra besøk hos
bekjente (jøder) i Israel. Når vi er der, kan vi godt drikke øl og vin og
sterkere saker under sabbaten, men å fyre opp en røyk, eller benytte andre
typer ild og varme, er _ikke_ riktig akseptabelt, har jeg forstått. Er det
"Rekonstruksjonistene"?
Tr

De er i alle fall ikke ortodokse, så mye er sikkert. Alkoholholdige drikker
hører forresten med til sabbaten og mange jødiske fester. Dessuten er all
øl kosher, men ikke all vin. Når det gjelder ild, så inkluderer dette
vanligvis også bruk av alle former for elektrisitet.

mvh Knut

[Johan Poppe]

Post by Heidelberg

Post by Herman Robak
Norge har statskirke og kristen formålsparagraf
i skolen, mest av gammel vane.

Det er da ikke snakk om gammel vane, men landets konstitusjon.

Med det forholdet vi har til konstitusjonen i Norge er det i praksis
svært liten forskjell.

Post by Heidelberg
Det skal jo
litt til for å endre på den,

Ja, litt, men ikke så fryktelig mye. Hvis Stortinget _vil_, så kan
både skolens formålsparagraf §2 endres i løpet av våren.

[Lasse G. Dahl]

* Erik J. Helgesen

Post by Jon Haugsand

Post by Erik J. Helgesen
Hvordan vil det passe inn i KRL-faget, da?

Helt glimrende. Det er dette som skal til for å bli kvitt religionen
fra skolen.

:-)

Helt enig. Jeg har vært uenig med Haugsand og mange andre om dette før,
men har snudd, og mener at religionsfaget ikke har noe i skolen å gjøre.
Religionene lærer man om både i historietimene og samfunnsfag. Det får
holde.

La oss heller få et filosofifag inn i skolen.

[Heidelberg]

Post by Jon Haugsand
* Erik J. Helgesen

Post by Jon Haugsand

Post by Erik J. Helgesen
Hvordan vil det passe inn i KRL-faget, da?

Helt glimrende. Det er dette som skal til for å bli kvitt religionen
fra skolen.

:-)
Helt enig. Jeg har vært uenig med Haugsand og mange andre om dette før,
men har snudd, og mener at religionsfaget ikke har noe i skolen å gjøre.
Religionene lærer man om både i historietimene og samfunnsfag. Det får
holde.
La oss heller få et filosofifag inn i skolen.

I gamle dager, dvs. den gang M-87 var retningsgivende for undervisning i
norsk grunnskole, lå religionsbiten til samfunnsfagene (eller de kunne i
alle fall tas inn der). Svakheten ved det systemet var at det ble veldig
forskjellig hva elever etter endt grunnskole visste om religioner, for det
ble den enkelte lærers interesse som styrte dette. Akkurat som det var med
geografikunnskapene, som del av samfunnsfagene. Jeg husker godt at jeg selv
var glad for at jeg kunne skjære geografidelen ned til et minium og heller
konsentrere meg om historie, som jeg er utdannet til å undervise i.
Geografi har jeg ingen formell undervisninskompetanse i. Men det er jo slik
at en samfunnsfaglærer med historieutdanning også underviser i geografi. I
dag er Læreplanen ordnet slik at pensum i geografi er det samme over hele
landet og ikke avhengig av den enklete lærers interesser. Slik er det også
med KRL.

Det du nevner med filosofi i skolen, det er der allerede. En del av
filosofien ligger obligatorisk i KRL, her man skal lære om noen av de mest
kjente filosofer og det de sto for. De fleste ungdomsskoleelever har
problemer med denne delen av KRL-pensumet, men det er jo ikke så rart, for
det krever en viss modenhet. Det kan også være slik at filosofifaget er med
som eget valgfag, og her ligger nok undervisningen noe mer tilrettelagt.
Men så er det jo små rammetimer for valgfagene.

Personlig er jeg uenig med deg i at filosofi som eget fag skal inn i
skolen, men idehistorie synes jeg passer godt, for det kan jo greit
kombineres både med norsk, samfunnsfag, KRL og i enkelte tilfeller også med
språkfag. Filosofi som fag blir derimot for omfattende, hvis man da ikke
bare velger å fokusere på filosofiens historie, men da er man igjen meget
nær idehistorien.

mvh Knut

[Lasse G. Dahl]

Post by Heidelberg
Det du nevner med filosofi i skolen, det er der allerede. En del av
filosofien ligger obligatorisk i KRL, her man skal lære om noen av
de mest kjente filosofer og det de sto for.

Joda, men for det første vil jeg ha bort KRL, og for det andre er det
ikke i første rekke _filosofihistorie_ jeg tenker på.

Post by Heidelberg
De fleste ungdomsskoleelever har problemer med denne delen av
KRL-pensumet, men det er jo ikke så rart, for det krever en viss
modenhet.

Min treåring (snart fire) koser seg med filosofi. Det er forskjellige
måter å formidle ting på.

Post by Heidelberg
Filosofi som fag blir derimot for omfattende, hvis man da ikke bare
velger å fokusere på filosofiens historie, men da er man igjen meget
nær idehistorien.

Filosofi slik jeg ser det er mer et verktøy enn et historiefag, og det
er ikke mer omfattende enn pensum, det heller.

[Jon Haugsand]

* Lasse G. Dahl

Post by Lasse G. Dahl

Post by Heidelberg
Det du nevner med filosofi i skolen, det er der allerede. En del av
filosofien ligger obligatorisk i KRL, her man skal lære om noen av
de mest kjente filosofer og det de sto for.

Joda, men for det første vil jeg ha bort KRL, og for det andre er det
ikke i første rekke _filosofihistorie_ jeg tenker på.

Post by Heidelberg
De fleste ungdomsskoleelever har problemer med denne delen av
KRL-pensumet, men det er jo ikke så rart, for det krever en viss
modenhet.

Min treåring (snart fire) koser seg med filosofi. Det er forskjellige
måter å formidle ting på.

Nettopp. Som "Sofies verden" åpner: "Hvem er du?" "Hvor kommer du
fra?" er helt enkle og allmenngyldige filosofiske spørsmål.

[Heidelberg]

Post by Jon Haugsand
* Lasse G. Dahl

Post by Lasse G. Dahl

Post by Heidelberg
Det du nevner med filosofi i skolen, det er der allerede. En del av
filosofien ligger obligatorisk i KRL, her man skal lære om noen av
de mest kjente filosofer og det de sto for.

Joda, men for det første vil jeg ha bort KRL, og for det andre er det
ikke i første rekke _filosofihistorie_ jeg tenker på.

Post by Heidelberg
De fleste ungdomsskoleelever har problemer med denne delen av
KRL-pensumet, men det er jo ikke så rart, for det krever en viss
modenhet.

Min treåring (snart fire) koser seg med filosofi. Det er forskjellige
måter å formidle ting på.

Nettopp. Som "Sofies verden" åpner: "Hvem er du?" "Hvor kommer du
fra?" er helt enkle og allmenngyldige filosofiske spørsmål.

Sofies verden har jeg benyttet en del i KRL-undervisningen (forfatteren
gikk forresten på den skolen jeg tidligere underviste ved). Min erfaring
var blandet. Når det gjelder spørsmålene "Hvem er du?", "Hvor kommer du
fra?" og slike som du kaller "helt enkle og allmenngyldige filosofiske
spørsmål", er allerede fast pensum i KRL. Husker jeg ikke feil heter til
og med et av kapitlene i en av KRL-lærebøkene "Hvem er du?".

mvh Knut

[Jon Haugsand]

Post by Heidelberg
Sofies verden har jeg benyttet en del i KRL-undervisningen (forfatteren
gikk forresten på den skolen jeg tidligere underviste ved). Min erfaring
var blandet.

Hvordan da?

Post by Heidelberg
Når det gjelder spørsmålene "Hvem er du?", "Hvor kommer du
fra?" og slike som du kaller "helt enkle og allmenngyldige filosofiske
spørsmål", er allerede fast pensum i KRL. Husker jeg ikke feil heter til
og med et av kapitlene i en av KRL-lærebøkene "Hvem er du?".

Men de lærer ikke å fokusere på undringen og å søke frem selv. De
fokuserer på kristendommens svar på spørsmålene.

[Heidelberg]

Post by Jon Haugsand

Post by Heidelberg
Sofies verden har jeg benyttet en del i KRL-undervisningen (forfatteren
gikk forresten på den skolen jeg tidligere underviste ved). Min erfaring
var blandet.

Hvordan da?

Det disponible timeantall i KRL stenger for noen seriøs bruk av boka, eller
deler av den som det uansett må bli snakk om i denne sammenhengen. Filmen
har jeg ikke benyttet. Kanskje den hadde vært et bedre utgangspunkt.
Kanskje andre her har erfaringer fra "Sofies verden" i undervisningen på
ungdomsskolen? I så fall er jeg interessert i å høre om disse erfaringene.
Slik jeg ser det ville det ideelle vært å benytte boka som grunnlag for
årsbasert valgfag i filosofi. Da ville man i det minste hatt to timer til
disposisjon pr. uke - eller én pr. uke, alt avhenig av klassetrinn og
hvordan valgfagene ordnes i løpet av skoleåret. Jeg meldte forresten
filosofi som valgfag på en ungdomsskole en gang, men det var for få elever
som var interessert. Kanskje var det ordet "filosofi" som skremte, skjønt
psykologi har jo lang tradisjon som valgfag i ungdomsskolen.

Post by Jon Haugsand

Post by Heidelberg
Når det gjelder spørsmålene "Hvem er du?", "Hvor kommer du
fra?" og slike som du kaller "helt enkle og allmenngyldige filosofiske
spørsmål", er allerede fast pensum i KRL. Husker jeg ikke feil heter til
og med et av kapitlene i en av KRL-lærebøkene "Hvem er du?".

Men de lærer ikke å fokusere på undringen og å søke frem selv. De
fokuserer på kristendommens svar på spørsmålene.

Ikke i KRL-faget. Spørsmålene du stiller som eksempler er i KRL en egen del
av pensum og kommer progresjonsmessig før både emnene filosofi og de andre
religionene (buddhisme, hinduisme, islam, jødedom og kristendom). Men det
er selvsagt mulig å diskutere denne delen av pensum i lys av forskjellige
livssyn. Jeg pleide å legge vekt på å se spørsmålene som denne delen av
pensum arbeider med, i lys av de forskjellige livssyn som elevene til
enhver tid representerte. Stort sett ble det human-etikk, buddhisme,
hindusime, islam og kristendom. Grovt sagt. Det var naturlig å gjøre det
slik fordi elevene selv så problemstillingen i lys av sine egne erfaringer.
En human-etiker vil jo f.eks. kunne nå fram til andre svar enn en kristen.
Som lærer så jeg det som min oppgave å få fram disse forskjellene slik de
var representert i klasserommet. Undervisningen bør jo bygge på elevenes
egne erfaringer. Deretter knyttet jeg spørsmålene opp mot filosofidelen av
pensum i KRL. Denne måten å arbeide med denne delen av KRL-pensumet på er
ikke særegen for meg, men følger de retningslinjer og intensjoner som
anbefales fra sentralt hold. Jeg kan derfor ikke se at det fokus på disse
spørsmål i lys av kristendom spesielt og kanskje bare er i tråd med
KRL-fagets intensjon.

mvh Knut

[Johan Poppe]

Post by Lasse G. Dahl

Post by Heidelberg
De fleste ungdomsskoleelever har problemer med denne delen av
KRL-pensumet, men det er jo ikke så rart, for det krever en viss
modenhet.

Min treåring (snart fire) koser seg med filosofi. Det er forskjellige
måter å formidle ting på.

Problemet Knut beskriver skyldes nok snarere at filosofi kommer for
_sent_ inn enn at den kommer for _tidlig_.

Modenhet er ikke noe som oppstår helt av seg selv ved fylte x år.

[Lasse G. Dahl]

Post by Johan Poppe

Post by Lasse G. Dahl

Post by Heidelberg
De fleste ungdomsskoleelever har problemer med denne delen av
KRL-pensumet, men det er jo ikke så rart, for det krever en viss
modenhet.

Min treåring (snart fire) koser seg med filosofi. Det er forskjellige
måter å formidle ting på.

Problemet Knut beskriver skyldes nok snarere at filosofi kommer for
_sent_ inn enn at den kommer for _tidlig_.

En nyttig observasjon. Jeg tror du har rett. Men jeg mener likevel at
filosofien har sin egenverdi, selv om den kommer ("for") sent.

Post by Johan Poppe
Modenhet er ikke noe som oppstår helt av seg selv ved fylte x år.

Nei, «Moden» er i mange sammenhenger synonymt med «ferdig». Måtte jeg
holde meg umoden lenge, ennå ...

[Heidelberg]

Post by Lasse G. Dahl

Post by Johan Poppe

Post by Lasse G. Dahl

Post by Heidelberg
De fleste ungdomsskoleelever har problemer med denne delen av
KRL-pensumet, men det er jo ikke så rart, for det krever en viss
modenhet.

Min treåring (snart fire) koser seg med filosofi. Det er forskjellige
måter å formidle ting på.

Problemet Knut beskriver skyldes nok snarere at filosofi kommer for
_sent_ inn enn at den kommer for _tidlig_.

En nyttig observasjon. Jeg tror du har rett. Men jeg mener likevel at
filosofien har sin egenverdi, selv om den kommer ("for") sent.

Post by Johan Poppe
Modenhet er ikke noe som oppstår helt av seg selv ved fylte x år.

Nei, «Moden» er i mange sammenhenger synonymt med «ferdig». Måtte jeg
holde meg umoden lenge, ennå ...

Jaha, og hvordan skal skoleplaner forholde seg til dette, da? Du er vel i
det minste klar over at nasjonale læreplaner forholder seg til et spesielt
modenhetsaldersbegrep?

mvh Knut

[Lasse G. Dahl]

Post by Heidelberg

Post by Lasse G. Dahl

Post by Johan Poppe
Modenhet er ikke noe som oppstår helt av seg selv ved fylte x år.

Nei, «Moden» er i mange sammenhenger synonymt med «ferdig». Måtte jeg
holde meg umoden lenge, ennå ...

Jaha, og hvordan skal skoleplaner forholde seg til dette, da?

Vet du, at det har jeg ikke tenkt over. Hvorfor skulle jeg det?

Post by Heidelberg
Du er vel i det minste klar over at nasjonale læreplaner forholder seg
til et spesielt modenhetsaldersbegrep?

Ja, og hvordan er det relevant, egentlig?

[Heidelberg]

Post by Lasse G. Dahl

Post by Heidelberg

Post by Lasse G. Dahl

Post by Johan Poppe
Modenhet er ikke noe som oppstår helt av seg selv ved fylte x år.

Nei, «Moden» er i mange sammenhenger synonymt med «ferdig». Måtte jeg
holde meg umoden lenge, ennå ...

Jaha, og hvordan skal skoleplaner forholde seg til dette, da?

Vet du, at det har jeg ikke tenkt over. Hvorfor skulle jeg det?

For å vite hva du snakker om.

Post by Lasse G. Dahl

Post by Heidelberg
Du er vel i det minste klar over at nasjonale læreplaner forholder seg
til et spesielt modenhetsaldersbegrep?

Ja, og hvordan er det relevant, egentlig?

Fordi det er en en sammenheng mellom læring og modningsalder og skolepensum
og læreplaner. Det finnes til og med matematiske formler for å gjøre
beregninger her, men ikke tenk på dette, du. Hvorfor skal du det? Det er jo
nok med at du diskuterer.

Ha det godt. Jeg avslutter praten. Takk for det og for det.

mvh Knut

[Lasse G. Dahl]

Post by Heidelberg

Post by Lasse G. Dahl

Post by Heidelberg

Post by Lasse G. Dahl

Post by Johan Poppe
Modenhet er ikke noe som oppstår helt av seg selv ved fylte x år.

Nei, «Moden» er i mange sammenhenger synonymt med «ferdig». Måtte jeg
holde meg umoden lenge, ennå ...

Jaha, og hvordan skal skoleplaner forholde seg til dette, da?

Vet du, at det har jeg ikke tenkt over. Hvorfor skulle jeg det?

For å vite hva du snakker om.

Enten bare våser du, eller så har du ikke lest hva jeg har skrevet.

Post by Heidelberg

Post by Lasse G. Dahl

Post by Heidelberg
Du er vel i det minste klar over at nasjonale læreplaner forholder seg
til et spesielt modenhetsaldersbegrep?

Ja, og hvordan er det relevant, egentlig?

Fordi det er en en sammenheng mellom læring og modningsalder og
skolepensum og læreplaner. Det finnes til og med matematiske formler
for å gjøre beregninger her, men ikke tenk på dette, du. Hvorfor
skal du det? Det er jo nok med at du diskuterer.

Hvis dine matematiske formler sier at filosofi ikke kan være et fag
på barneskolen, har du et poeng. I motsatt fall våser du igjen, med
en vanvittig mengde unødvendige ord.

Post by Heidelberg
Ha det godt. Jeg avslutter praten.

Det er kanskje det smarteste du kan gjøre, ja. Men jeg håper du kommer
tilbake hvis du har noe å tilføre en gang.

[Heidelberg]

Post by Lasse G. Dahl

Post by Heidelberg
Det du nevner med filosofi i skolen, det er der allerede. En del av
filosofien ligger obligatorisk i KRL, her man skal lære om noen av
de mest kjente filosofer og det de sto for.

Joda, men for det første vil jeg ha bort KRL, og for det andre er det
ikke i første rekke _filosofihistorie_ jeg tenker på.

Det er ikke så enkelt for meg å sitte i hodet ditt og vite hva du tenker
på, for du sa bare "filosofi". Og siden jeg har studert faget vet jeg at
det er så mangt.

Post by Lasse G. Dahl

Post by Heidelberg
De fleste ungdomsskoleelever har problemer med denne delen av
KRL-pensumet, men det er jo ikke så rart, for det krever en viss
modenhet.

Min treåring (snart fire) koser seg med filosofi. Det er forskjellige
måter å formidle ting på.

Jada, det er mange måter å formidle ting på, men det stilles litt andre
krav til skolefag enn den filosofi en treåring koser seg med.

Post by Lasse G. Dahl

Post by Heidelberg
Filosofi som fag blir derimot for omfattende, hvis man da ikke bare
velger å fokusere på filosofiens historie, men da er man igjen meget
nær idehistorien.

Filosofi slik jeg ser det er mer et verktøy enn et historiefag, og det
er ikke mer omfattende enn pensum, det heller.

Det er nok altfor abisiøst å forvente at skoleelever skal kunne anvende
filosofi som et verktøy.

mvh Knut

[Lasse G. Dahl]

Post by Heidelberg

Post by Lasse G. Dahl

Post by Heidelberg
Det du nevner med filosofi i skolen, det er der allerede. En del av
filosofien ligger obligatorisk i KRL, her man skal lære om noen av
de mest kjente filosofer og det de sto for.

Joda, men for det første vil jeg ha bort KRL, og for det andre er det
ikke i første rekke _filosofihistorie_ jeg tenker på.

Det er ikke så enkelt for meg å sitte i hodet ditt og vite hva du tenker
på, for du sa bare "filosofi".

Selvfølgelig er det ikke lett for deg å vite hva jeg tenker. Det er jo
akkurat derfor jeg forteller deg hva jeg tenker på i avsnittet sitert
over.

Post by Heidelberg
Og siden jeg har studert faget vet jeg at det er så mangt.

Man trenger ikke å ha studert faget for å vite at det er mer enn
filosofihistorie.

Post by Heidelberg

Post by Lasse G. Dahl

Post by Heidelberg
De fleste ungdomsskoleelever har problemer med denne delen av
KRL-pensumet, men det er jo ikke så rart, for det krever en viss
modenhet.

Min treåring (snart fire) koser seg med filosofi. Det er forskjellige
måter å formidle ting på.

Jada, det er mange måter å formidle ting på, men det stilles litt andre
krav til skolefag enn den filosofi en treåring koser seg med.

Ville du fortelle meg noe her som ikke er så åpenbart at absolutt
alle som er i stand til å fostå enkeltordene i setningene allerede
har fått med seg, må jeg nesten be deg bruke teskje.

Post by Heidelberg

Post by Lasse G. Dahl

Post by Heidelberg
Filosofi som fag blir derimot for omfattende, hvis man da ikke bare
velger å fokusere på filosofiens historie, men da er man igjen meget
nær idehistorien.

Filosofi slik jeg ser det er mer et verktøy enn et historiefag, og det
er ikke mer omfattende enn pensum, det heller.

Det er nok altfor abisiøst å forvente at skoleelever skal kunne anvende
filosofi som et verktøy.

Der er jeg fullstendig uenig med deg. Jeg tror du har for lite tro på
ungene, jeg. Lærerne også, forresten.

[Heidelberg]

Post by Lasse G. Dahl

Post by Heidelberg

Post by Lasse G. Dahl

Post by Heidelberg
Det du nevner med filosofi i skolen, det er der allerede. En del av
filosofien ligger obligatorisk i KRL, her man skal lære om noen av
de mest kjente filosofer og det de sto for.

Joda, men for det første vil jeg ha bort KRL, og for det andre er det
ikke i første rekke _filosofihistorie_ jeg tenker på.

Det er ikke så enkelt for meg å sitte i hodet ditt og vite hva du tenker
på, for du sa bare "filosofi".

Selvfølgelig er det ikke lett for deg å vite hva jeg tenker. Det er jo
akkurat derfor jeg forteller deg hva jeg tenker på i avsnittet sitert
over.

Fint om du hadde fortalt dette litt tidligere.

Post by Lasse G. Dahl

Post by Heidelberg
Og siden jeg har studert faget vet jeg at det er så mangt.

Man trenger ikke å ha studert faget for å vite at det er mer enn
filosofihistorie.

Nei, man trenger ikke det, men det er en fordel.

Post by Lasse G. Dahl

Post by Heidelberg

Post by Lasse G. Dahl

Post by Heidelberg
De fleste ungdomsskoleelever har problemer med denne delen av
KRL-pensumet, men det er jo ikke så rart, for det krever en viss
modenhet.

Min treåring (snart fire) koser seg med filosofi. Det er forskjellige
måter å formidle ting på.

Jada, det er mange måter å formidle ting på, men det stilles litt andre
krav til skolefag enn den filosofi en treåring koser seg med.

Ville du fortelle meg noe her som ikke er så åpenbart at absolutt
alle som er i stand til å fostå enkeltordene i setningene allerede
har fått med seg, må jeg nesten be deg bruke teskje.

Da takker jeg for samtalen. Du forstår sikkert hvorfor selv. Hvis ikke, da
har du nå å jobbe med.

mvh Knut

Post by Lasse G. Dahl

Post by Heidelberg

Post by Lasse G. Dahl

Post by Heidelberg
Filosofi som fag blir derimot for omfattende, hvis man da ikke bare
velger å fokusere på filosofiens historie, men da er man igjen meget
nær idehistorien.

Filosofi slik jeg ser det er mer et verktøy enn et historiefag, og det
er ikke mer omfattende enn pensum, det heller.

Det er nok altfor abisiøst å forvente at skoleelever skal kunne anvende
filosofi som et verktøy.

Der er jeg fullstendig uenig med deg. Jeg tror du har for lite tro på
ungene, jeg. Lærerne også, forresten.

[Lasse G. Dahl]

Post by Heidelberg

Post by Lasse G. Dahl
Ville du fortelle meg noe her som ikke er så åpenbart at absolutt
alle som er i stand til å fostå enkeltordene i setningene allerede
har fått med seg, må jeg nesten be deg bruke teskje.

Da takker jeg for samtalen. Du forstår sikkert hvorfor selv.

Ja, jeg antar at heller ikke du greier å følge tankerekken din.

[Hans Petter Nenseth]

Post by Jon Haugsand
* Erik J. Helgesen

Post by Erik J. Helgesen
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sorlandet/4438477.html
http://www.vartland.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20050120/ARTIKLER/50119026/1185
Biskop Olav Skjevesland vil at det skal lages en liste over ti salmer
og folkelige sanger som alle norske skolebarn skal lære utenat.
- - - - -
Hvordan vil det passe inn i KRL-faget, da?

Helt glimrende. Det er dette som skal til for å bli kvitt religionen
fra skolen.

Hva med å lage en liste over prester som ikke burde blande seg i
skole/undervisning.
Den ville bli kort.
"Alle"

[Georg Lavik.]

Post by Erik J. Helgesen
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sorlandet/4438477.html
http://www.vartland.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20050120/ARTIKLER/50119026/1185
Biskop Olav Skjevesland vil at det skal lages en liste over ti salmer
og folkelige sanger som alle norske skolebarn skal lære utenat.
- - - - -

Begynner man nå igjen med dette svineriet som var en pest og en plage for
oss av eldre årgang?
Vi får håpe at folk reagerer - hvis ikke - er det påan igjen!

Georg Lavik
____________
"I tider med bedrag som dagens orden,
er det en revolusjonær handling å si
sannheten".

George Orwell
_____________

Viktige linker:

http://www.tellthechildrenthetruth.com/AminAlHusseini.htm
http://fomi.ytring.dk/Norge.htm

[Bjarte Runderheim]

Post by Erik J. Helgesen
Biskop Olav Skjevesland vil at det skal lages en liste over ti salmer
og folkelige sanger som alle norske skolebarn skal lære utenat.
- - - - -
Hvordan vil det passe inn i KRL-faget, da?

Helt flott. Det vil forsterke kampen mot menneskerettene, og føre til FNs
undergang.
(FN er da ukristelig, eller?-)

Jeg syns det kan være på tide å få religiøsiteten ut fra skolestua og inn i
de respektive
kirker og templer, hvor det i alle fall er godt om plass og tid.

La oss følge resten av Europa (jada, med et par unntak) og skille stat og
kirke.
Religionene(sic) har bare én plass i norsk skole, og det er som
religionshistorie
innen historiefaget, etter min mening.

La oss heller doble antallet naturfagtimer, og komme oss opp på europesisk
nivå
på det området.

Dessuten er det min mening at nynorsk fra videregående og opppover bør
være valgfag.

Bjarte

[Herman Robak]

På Fri, 21 Jan 2005 10:22:59 GMT, skrev Bjarte Runderheim

La oss følge resten av Europa (jada, med et par unntak)og skille stat og
kirke.

Er du rusk?! Den slags sekulær fanatisme du her
tar til orde for vil legge Europa for muslimenes
føtter, må vite! Hvis vi ikke er minst like
religiøse som dem, kommer de til å utkonkurrere
oss i rettroenhet, og Europa vil ligge under islam
om 50 år.

[Geir Hongro]

Post by Bjarte Runderheim
Religionene(sic) har bare én plass i norsk skole, og det er som
religionshistorie innen historiefaget, etter min mening.

Jeg tror faktisk det er nyttig med et eget fag der man diskuterer religion
og etikk, men faget bør hete noe annet enn idag, og være langt mer
verdinøytralt i utgangspunktet enn dagens kristendomsfag er. Det skal rett
og slett være umulig for svartkristne vestlandslærere å bruke faget til
forkynning av sin tro.


Geir Hongrø

[Bjarte Runderheim]

Post by Geir Hongro

Post by Bjarte Runderheim
Religionene(sic) har bare én plass i norsk skole, og det er som
religionshistorie innen historiefaget, etter min mening.

Jeg tror faktisk det er nyttig med et eget fag der man diskuterer religion
og etikk, men faget bør hete noe annet enn idag, og være langt mer
verdinøytralt i utgangspunktet enn dagens kristendomsfag er. Det skal rett
og slett være umulig for svartkristne vestlandslærere å bruke faget til
forkynning av sin tro.

Så lenge faget heter ett eller annet med "kristendom" i tittelen
vil det alltid være et flertall av kristelige tanter som tar
undervisningen i grunnskolen.

Av en eller annen grunn synes det til å være en stor mangel
på lærermangel i kristendomsfagene.
Kan de være kallet?-)

Bjarte

[Geir Hongro]

Post by Bjarte Runderheim
Så lenge faget heter ett eller annet med "kristendom" i tittelen
vil det alltid være et flertall av kristelige tanter som tar
undervisningen i grunnskolen.

Helt klart. Faget bør absolutt ikke hete noe som helst med kristendom i
tittelen.


Geir Hongrø

[Heidelberg]

Post by Geir Hongro

Post by Bjarte Runderheim
Så lenge faget heter ett eller annet med "kristendom" i tittelen
vil det alltid være et flertall av kristelige tanter som tar
undervisningen i grunnskolen.

Helt klart. Faget bør absolutt ikke hete noe som helst med kristendom i
tittelen.
Geir Hongrø

Godt at dere i det minste ikke skjuler fordommene dere har. Det er jo noe.

mvh Knut

[Espen Vestre]

Post by Geir Hongro
Jeg tror faktisk det er nyttig med et eget fag der man diskuterer religion
og etikk, men faget bør hete noe annet enn idag, og være langt mer
verdinøytralt i utgangspunktet enn dagens kristendomsfag er. Det skal rett
og slett være umulig for svartkristne vestlandslærere å bruke faget til
forkynning av sin tro.

Da er det vel like greit å kalle det "filosofi"?

[Heidelberg]

Post by Espen Vestre

Post by Geir Hongro
Jeg tror faktisk det er nyttig med et eget fag der man diskuterer religion
og etikk, men faget bør hete noe annet enn idag, og være langt mer
verdinøytralt i utgangspunktet enn dagens kristendomsfag er. Det skal rett
og slett være umulig for svartkristne vestlandslærere å bruke faget til
forkynning av sin tro.

Da er det vel like greit å kalle det "filosofi"?

Hva med "bla-bla-bla"?

mvh Knut

[Espen Vestre]

Post by Heidelberg

Post by Espen Vestre
Da er det vel like greit å kalle det "filosofi"?

Hva med "bla-bla-bla"?

Det hadde kanskje heller vært et bra navn på dagens KRL-fag,
men jeg tror "bla-bla-bla-hallelujah" er bedre.

[Heidelberg]

Post by Espen Vestre

Post by Heidelberg

Post by Espen Vestre
Da er det vel like greit å kalle det "filosofi"?

Hva med "bla-bla-bla"?

Det hadde kanskje heller vært et bra navn på dagens KRL-fag,
men jeg tror "bla-bla-bla-hallelujah" er bedre.

Nei, dagens KRL-fag har allerede et fin navn.

mvh Knut

[Geir Hongro]

Post by Espen Vestre

Post by Geir Hongro
Jeg tror faktisk det er nyttig med et eget fag der man diskuterer religion
og etikk, men faget bør hete noe annet enn idag, og være langt mer
verdinøytralt i utgangspunktet enn dagens kristendomsfag er. Det skal rett
og slett være umulig for svartkristne vestlandslærere å bruke faget til
forkynning av sin tro.

Da er det vel like greit å kalle det "filosofi"?

Jeg ser at Clemet ønsker å innføre filosofi fra 2007. Selv synes jeg faget
burde hete "livssyn, etikk og filosofi", og erstatte dagens kristendomsfag.


Geir Hongrø

[Stig Andersen]

On Mon, 24 Jan 2005 20:22:29 +0100, "Geir Hongro"

Post by Geir Hongro
Jeg ser at Clemet ønsker å innføre filosofi fra 2007. Selv synes jeg faget
burde hete "livssyn, etikk og filosofi", og erstatte dagens kristendomsfag.

Føy til "logikk" og jeg er helt enig med deg.

[Geir Hongro]

Post by Stig Andersen
On Mon, 24 Jan 2005 20:22:29 +0100, "Geir Hongro"

Post by Geir Hongro
Jeg ser at Clemet ønsker å innføre filosofi fra 2007. Selv synes jeg faget
burde hete "livssyn, etikk og filosofi", og erstatte dagens
kristendomsfag.

Føy til "logikk" og jeg er helt enig med deg.

Logikk går under matte. Gjør man logikk til noe annet enn en realistisk
vitenskap er man ille ute og kjøre, da man fort kan gå i den fella å tro at
f.eks. etikk eller politikk er noe objektivt der det finnes objektivt riktig
og objektivt galt.


Geir Hongrø

[Hans Petter Nenseth]

Post by Geir Hongro
Logikk går under matte.

Mange soper logikk under matta, ja.

[Heidelberg]

Post by Geir Hongro

Post by Stig Andersen
On Mon, 24 Jan 2005 20:22:29 +0100, "Geir Hongro"

Post by Geir Hongro
Jeg ser at Clemet ønsker å innføre filosofi fra 2007. Selv synes jeg faget
burde hete "livssyn, etikk og filosofi", og erstatte dagens
kristendomsfag.

Føy til "logikk" og jeg er helt enig med deg.

Logikk går under matte. Gjør man logikk til noe annet enn en realistisk
vitenskap er man ille ute og kjøre, da man fort kan gå i den fella å tro at
f.eks. etikk eller politikk er noe objektivt der det finnes objektivt riktig
og objektivt galt.
Geir Hongrø

Neida, logikk går ikke under matematikk. Logikk ble skilt ut fra
matematikken for mange år siden på Blindern. Jeg har studert matematisk
logikk ved Det historisk-filosofiske fakultet og matematikk ved Det
matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Det finnes nemlig mange typer for
logikk. Den første typen kom jeg i berøring med til ex.phil. for en
steinalder siden. Predikatslogikk.

Og forøvrig:
Hva i all verden får dere som snakker om filosofi til å innbille dere at
logikk må føres inn hvis det skal være et fag i skolen? Makan til tåkeprat.
Har dere noen gang arbeidet i skolen ut over et og annet år eller et og
annet vikariat?

Hvis ja: hvorfor denne tåkepraten?
Hvis nei: hvorfor denne forstå-seg-på-holdningen?

Ja, jeg har ansiennitet som lærer siden 1988. Ja, jeg har studert filosofi.
Ja, jeg har studert matematikk. Ja, jeg har studert til ingeniør. Ja, jeg
har bakgrunn nok til å se tåkepraten dere forurenser gruppa med.

mvh Knut

[Erik Naggum]

Post by Heidelberg
Ja, jeg har ansiennitet som lærer siden 1988. Ja, jeg har studert
filosofi. Ja, jeg har studert matematikk. Ja, jeg har studert til
ingeniør. Ja, jeg har bakgrunn nok til å se tåkepraten dere
forurenser gruppa med.

Men likevel er du så religiøs at det går utover resonnementene dine?

Erik Naggum @2005-026

[Espen Vestre]

Post by Heidelberg
Neida, logikk går ikke under matematikk. Logikk ble skilt ut fra
matematikken for mange år siden på Blindern.

Nei det er ikke riktig, logikk er et fag som trives begge steder (Jeg
har hovedfag i matematisk logikk fra matematisk institutt).

[Heidelberg]

Post by Espen Vestre

Post by Heidelberg
Neida, logikk går ikke under matematikk. Logikk ble skilt ut fra
matematikken for mange år siden på Blindern.

Nei det er ikke riktig, logikk er et fag som trives begge steder (Jeg
har hovedfag i matematisk logikk fra matematisk institutt).

Selvsagt kan du studere logikk innen matematikkfaget. Det gir seg vel selv.
Logikk kan derfro studeres både under hist-fil og mat-nat. fordi logikken.
Jeg ser jeg uttrykte meg usedvanlig tåkete. Fint du gir meg anledning til å
korrigere. Jeg husker forresten at jeg tok mitt grunnfag i filosofi som en
filosofisk realistvariant. Dette filosofiske grunnfaget var et tilbud for
realiststudenter som ville studere filosofi. Logikkdelen av pensum lånte
forelesere fra man-nat. Finnes dette tilbudet fortsatt, vet du noe om det?

mvh Knut

[Espen Vestre]

Post by Heidelberg
korrigere. Jeg husker forresten at jeg tok mitt grunnfag i filosofi som en
filosofisk realistvariant. Dette filosofiske grunnfaget var et tilbud for
realiststudenter som ville studere filosofi. Logikkdelen av pensum lånte
forelesere fra man-nat. Finnes dette tilbudet fortsatt, vet du noe om det?

Når var dette? Kan ikke huske at jeg har hørt om noe slikt.

[Heidelberg]

Post by Espen Vestre

Post by Heidelberg
korrigere. Jeg husker forresten at jeg tok mitt grunnfag i filosofi som en
filosofisk realistvariant. Dette filosofiske grunnfaget var et tilbud for
realiststudenter som ville studere filosofi. Logikkdelen av pensum lånte
forelesere fra man-nat. Finnes dette tilbudet fortsatt, vet du noe om det?

Når var dette? Kan ikke huske at jeg har hørt om noe slikt.

Ja, når var det ... kan sannelig ikke huske årstallet, men det må ha vært
en gang mellom 1978 og 1985. Vanligvis leste vi grunnfagene over ett år på
hist.fil., og så tok to eksamner hver på åtte timer og en muntlig, men
dette slapp vi i realistvarianten for filosofi grunnfag, der var det
vekttallsystem. Jeg gikk videre opp mot hovedfaget med utgangspunkt i den
filosofiske realistvarianten. Tror jeg var blant de første som tok dette
realistfilosofiske grunnfaget, og betingelsen for å ta det var at man hadde
studert noe realfag.

Men jeg kan faktisk ikke huske årstallet.

mvh Knut

[Espen Vestre]

Post by Heidelberg
Ja, når var det ... kan sannelig ikke huske årstallet, men det må ha vært
en gang mellom 1978 og 1985. Vanligvis leste vi grunnfagene over ett år på

Hmm, jeg husker nå vagt at det var noe slikt. Har hatt lite med
universitetet å gjøre siden 1991, så jeg kan ikke si om det fortsatt
eksisterer. Nå har de jo snudd opp ned på alt på UiO og laget en
amerikansk inspirert "skole" av hele greia...

[Heidelberg]

Post by Espen Vestre

Post by Heidelberg
Ja, når var det ... kan sannelig ikke huske årstallet, men det må ha vært
en gang mellom 1978 og 1985. Vanligvis leste vi grunnfagene over ett år på

Hmm, jeg husker nå vagt at det var noe slikt. Har hatt lite med
universitetet å gjøre siden 1991, så jeg kan ikke si om det fortsatt
eksisterer. Nå har de jo snudd opp ned på alt på UiO og laget en
amerikansk inspirert "skole" av hele greia...

Du har rett, det er mye nytt nå. Antakelig finnes ikke ordningen lenger,
for realistvarianten til filosofi grunnfag bygde på det gamle systemet med
grunnfag og slikt.

mvh Knut

[Svein Morten Hovland]

Post by Heidelberg
Ja, jeg har ansiennitet som lærer siden 1988. Ja, jeg har studert filosofi.
Ja, jeg har studert matematikk. Ja, jeg har studert til ingeniør. Ja, jeg
har bakgrunn nok til å se tåkepraten dere forurenser gruppa med.

Så så nå Knut, du kan da ikke kreve monopol på tåkeprat bare fordi du har
litt utdannelse :)

[Heidelberg]

Post by Geir Hongro

Post by Espen Vestre

Post by Geir Hongro
Jeg tror faktisk det er nyttig med et eget fag der man diskuterer religion
og etikk, men faget bør hete noe annet enn idag, og være langt mer
verdinøytralt i utgangspunktet enn dagens kristendomsfag er. Det skal rett
og slett være umulig for svartkristne vestlandslærere å bruke faget til
forkynning av sin tro.

Da er det vel like greit å kalle det "filosofi"?

Jeg ser at Clemet ønsker å innføre filosofi fra 2007. Selv synes jeg faget
burde hete "livssyn, etikk og filosofi", og erstatte dagens kristendomsfag.
Geir Hongrø

Hva med å kalle faget religionshistorie og så bli ferdig med hele debatten.
Så enkelt kan det gjøres.

mvh Knut

[Johan Poppe]

Post by Erik J. Helgesen
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sorlandet/4438477.html
http://www.vartland.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20050120/ARTIKLER/50119026/1185
Biskop Olav Skjevesland vil at det skal lages en liste over ti salmer
og folkelige sanger som alle norske skolebarn skal lære utenat.
- - - - -

Må man ha vekttall i dumme utspill for å bli biskop? Hører det med i
studiene ved MF?

Han foreslår forøvrig ti salmer pluss ti "folkelige sanger", tyve
tilsammen.

Post by Erik J. Helgesen
Hvordan vil det passe inn i KRL-faget, da?

Å synge salmer passer vel greit inn i dagens KRL-fag.

Men ideen om å _pugge_ salmer passer etter det jeg har fått med meg
dårlig inn i dagens skole. Det samme gjør ideen om en "nasjonal liste"
med 20 sanger som alle skoler _må_ undervise i.

Og ikke minst: At _alle_ skal pugge salmer passer dårlig inn selv med
den gamle[1] begrensede fritaksordningen. Og dagens KRL-fag står
overfor endringer - på lengre sikt blir faget antagelig
(forhåpentligvis) erstattet med et religionsnøytralt fag.


[1] Hva er status nå, forresten? Er det innført fullt fritak som
hasteordning etter avgjørelsen i FNs menneskerettskommisjon i
november?

[Geir Hongro]

Post by Erik J. Helgesen
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sorlandet/4438477.html
http://www.vartland.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20050120/ARTIKLER/50119026/1185
Biskop Olav Skjevesland vil at det skal lages en liste over ti salmer
og folkelige sanger som alle norske skolebarn skal lære utenat.

Skal vi se...

Glade Jul
Deilig Er Den Himmel Blå
Et Barn Er Født i Betlehem
Jeg Er Så Glad Hver Julekveld
Deilig Er Jorden
Du Grønne Glitrende Tre God Dag

Disse seks salmene tror jeg de fleste norske skolebarn kan temmelig utenat,
så da gjenstår det fire. :-)

Uansett, tåpelig utspill naturligvis.....



Geir Hongrø

[Martin Johansen]

"Geir Hongro" <***@nospam.online.no> skrev i melding news:8v9Id.5439$***@news4.e.nsc.no...
|
| "Erik J. Helgesen" <***@hell.no> skrev i melding
| news:***@news.online.no...
| > http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sorlandet/4438477.html
| >
http://www.vartland.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20050120/ARTIKLER/50119026/1185
| >
| > Biskop Olav Skjevesland vil at det skal lages en liste over ti salmer
| > og folkelige sanger som alle norske skolebarn skal lære utenat.
|
| Skal vi se...
|
| Glade Jul
| Deilig Er Den Himmel Blå
| Et Barn Er Født i Betlehem
| Jeg Er Så Glad Hver Julekveld
| Deilig Er Jorden
| Du Grønne Glitrende Tre God Dag
|
| Disse seks salmene tror jeg de fleste norske skolebarn kan temmelig
utenat,
| så da gjenstår det fire. :-)

Tror ikke disse regnes som salmer (kan ikke få sjekket da jeg ikke har
salmebok), men de kan muligens dekke 6 av de ti folkelige sangene.

mj
--

[Geir Hongro]

Post by Martin Johansen
|
| > http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sorlandet/4438477.html
| >
http://www.vartland.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20050120/ARTIKLER/50119026/1185
| >
| > Biskop Olav Skjevesland vil at det skal lages en liste over ti salmer
| > og folkelige sanger som alle norske skolebarn skal lære utenat.
|
| Skal vi se...
|
| Glade Jul
| Deilig Er Den Himmel Blå
| Et Barn Er Født i Betlehem
| Jeg Er Så Glad Hver Julekveld
| Deilig Er Jorden
| Du Grønne Glitrende Tre God Dag
|
| Disse seks salmene tror jeg de fleste norske skolebarn kan temmelig
utenat,
| så da gjenstår det fire. :-)
Tror ikke disse regnes som salmer (kan ikke få sjekket da jeg ikke har
salmebok), men de kan muligens dekke 6 av de ti folkelige sangene.

Dersom de ti folkelige sangene også skal ha religiøst innhold, da er
Skjæveslands utspill enda mer på trynet. Har han ikke fått med seg at
religionsfrihet er nedfelt i Menneskerettighetene?


Geir Hongrø

[zenodot]

Post by Erik J. Helgesen
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sorlandet/4438477.html
http://www.vartland.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20050120/ARTIKLER/50119026/1
185
Biskop Olav Skjevesland vil at det skal lages en liste over ti salmer
og folkelige sanger som alle norske skolebarn skal lære utenat.
- - - - -
Hvordan vil det passe inn i KRL-faget, da?

Det vil sikkert passe veldig bra inn i det kristensjåvinistiske
KRL-faget, kvalmt å se hvordan kristenfundamentalismen vinner aksept,
its the clash of fundamentalisms.

[Trond Ruud]

Post by zenodot

Post by Erik J. Helgesen
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sorlandet/4438477.html
http://www.vartland.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20050120/ARTIKLER/50119026/1
185
Biskop Olav Skjevesland vil at det skal lages en liste over ti salmer
og folkelige sanger som alle norske skolebarn skal lære utenat.
- - - - -
Hvordan vil det passe inn i KRL-faget, da?

Det vil sikkert passe veldig bra inn i det kristensjåvinistiske
KRL-faget, kvalmt å se hvordan kristenfundamentalismen vinner aksept,
its the clash of fundamentalisms.

Tja?
Men. vi oppfordres jo nesten daglig til å akseptere ymse former for fremmed,
muslimsk fundamentalisme og kultur, uten at jeg har observert stor motstand
fra deg til det. Historisk og kulturelt - gjennom mange hundre år - er
imidlertid Norge en kristen kultur. Og uansett hva vi mener om kirken,
religion og fundamentalisme, antar jeg at det store flertallet av nordmenn,
i valget mellom islam og kristendom, ønsker å beholde den kristne etikk og
kultur, som historisk ligger til grunn for det norske samfunnet.
Tr

[zenodot]

Post by zenodot

Post by Erik J. Helgesen
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sorlandet/4438477.html
http://www.vartland.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20050120/ARTIKLER
/5011902 6/1 185
Biskop Olav Skjevesland vil at det skal lages en liste over ti
salmer og folkelige sanger som alle norske skolebarn skal lære
utenat. - - - - -
Hvordan vil det passe inn i KRL-faget, da?

Det vil sikkert passe veldig bra inn i det kristensjåvinistiske
KRL-faget, kvalmt å se hvordan kristenfundamentalismen vinner
aksept, its the clash of fundamentalisms.

Tja? Men. vi oppfordres jo nesten daglig til å akseptere ymse former
for fremmed, muslimsk fundamentalisme og kultur, uten at jeg har
observert stor motstand fra deg til det.

LOL Hvilken 'fremmed' og 'muslimsk fundamentalisme' er det du prater
om? Jeg er for religiøs toleranse; toleranse for min ateisme og
toleranse for andres jesusdyrking og allahtro, det essensielle er at
religion skal være et privat spørsmål, å dyrke Jesus er like 'fremmed'
for meg som å dyrke Allah -- og hold skiten unna unga mine!!!

Historisk og kulturelt - gjennom mange hundre år - er imidlertid
Norge en kristen kultur.

Hvem fan er 'Norge', det er ikke meg!

Og uansett hva vi mener om kirken, religion og fundamentalisme, antar
jeg at det store flertallet av nordmenn, i valget mellom islam og
kristendom, ønsker å beholde den kristne etikk og kultur, som
historisk ligger til grunn for det norske samfunnet.

'Etisk' så er islam og kristendom samma møkka, det er ikke uten grunn
at mange muslimske idioter stemmer Krf.

[Geir Hongro]

Post by Trond Ruud
Men. vi oppfordres jo nesten daglig til å akseptere ymse former for
fremmed, muslimsk fundamentalisme og kultur, uten at jeg har observert
stor motstand fra deg til det.

Blir norske skoleelever i den offentlige skolen tvangsopplært til å bli
muslimer i skoletiden?


Geir Hongrø

[Johan Poppe]

Post by Trond Ruud

Post by zenodot
Det vil sikkert passe veldig bra inn i det kristensjåvinistiske
KRL-faget, kvalmt å se hvordan kristenfundamentalismen vinner aksept,
its the clash of fundamentalisms.

Tja?
Men. vi oppfordres jo nesten daglig til å akseptere ymse former for fremmed,
muslimsk fundamentalisme og kultur, uten at jeg har observert stor motstand
fra deg til det.

Det foregår såvidt jeg vet ingen tvungen pugging av Koranen for alle
elever i norske skoler. Ikke er det noen som foreslår det heller, slik
biskop Skjevesland nå har foreslått at alle skal pugge salmer. Så hva
er det egentlig du prøver å sammenligne med?

Post by Trond Ruud
Historisk og kulturelt - gjennom mange hundre år - er
imidlertid Norge en kristen kultur.

Historisk har Norge aldri vært en entydig homogent luthersk-evangelisk
kristent land.

Post by Trond Ruud
Og uansett hva vi mener om kirken,
religion og fundamentalisme, antar jeg at det store flertallet av nordmenn,
i valget mellom islam og kristendom, ønsker å beholde den kristne etikk og
kultur, som historisk ligger til grunn for det norske samfunnet.

Uansett hva vi mener om akutt diare, antar jeg at det store flertallet
av nordmenn, i valget mellom pest og kolera, velger kolera.

Men hvorfor i alle verdens dager skal vi late som om det bare er de to
alternativene å velge mellom?

[Tom Ivar Helbekkmo]

Post by Trond Ruud
Men. vi oppfordres jo nesten daglig til å akseptere ymse former for
fremmed, muslimsk fundamentalisme og kultur, uten at jeg har
observert stor motstand fra deg til det.

Det er forskjell på å akseptere at andre skal få ha sine religioner i
fred, og å akseptere at dine egne barn i skolen skal påtvinges en tro
du ikke selv deler.

Post by Trond Ruud
Historisk og kulturelt - gjennom mange hundre år - er imidlertid
Norge en kristen kultur.

Nå, vi er vel i ferd med å slippe taket i den kristne intoleransen,
den kristne motstanden mot demokratiet, den kristne motstanden mot
likestilling mellom kjønnene, og så videre.

Post by Trond Ruud
Og uansett hva vi mener om kirken, religion og fundamentalisme,
antar jeg at det store flertallet av nordmenn, i valget mellom islam
og kristendom, ønsker å beholde den kristne etikk og kultur, som
historisk ligger til grunn for det norske samfunnet.

Å nei, du, vi faller ikke for det stråmannsargumentet der. Der er
ikke noe valg mellom islam og kristendom, men et valg mellom frihet og
påtvunget kristendom, hvor den norske religionstvangen endog er funnet
å være i strid med menneskerettskonvensjonen, og dermed faktisk også i
strid med norsk lov.

Og i den grad kristenjævelskapen «ligger til grunn for det norske
samfunnet», håper jeg vi skal fortsette frigjøringen fra *den* arven.
Maktsyke, intolerante prester (som vår kjære statsminister Bondevik)
og religiøse ekstremister (som Ayatollah Høybråten) har vi sannelig
fått nok av.

-tih

[Herman Robak]

På Sun, 23 Jan 2005 18:26:23 +0100, skrev Tom Ivar Helbekkmo

Post by Tom Ivar Helbekkmo

Og uansett hva vi mener om kirken, religion og fundamentalisme,
antar jeg at det store flertallet av nordmenn, i valget mellom islam
og kristendom, ønsker å beholde den kristne etikk og kultur, som
historisk ligger til grunn for det norske samfunnet.

Å nei, du, vi faller ikke for det stråmannsargumentet der. Der er
ikke noe valg mellom islam og kristendom, men et valg mellom frihet
og påtvunget kristendom,

Erstatt «vi» med «jeg», for sikkerhets skyld. Det er tegn i tiden
på at skuffende mange faller for nettopp det stråmannargumentet.
Muslimske fundamentalister er en veldig god fiende. Det er lett
å villede folk til å tro at man taper i kampen mot dem hvis man
ikke er minst like religiøs som dem.

Det er selvsagt reinspikka tøv. Fundisenes verste fiende er den
strenge sekularismen. Frankrike har den, selv om de neppe har en
lavere andel personlig kristne enn Norge. I vår tid burde det være
mulig å fylke flere under den sekulære fane enn under den kristne.


Jeg tror vi trenger litt seremonielt sus rundt det å være ikke-
religiøs, hvor selvmotsigende det enn måtte synes. Hvor kan jeg
få kjøpt sekulær røkelse?

[HKH]

Post by Erik J. Helgesen
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sorlandet/4438477.html

http://www.vartland.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20050120/ARTIKLER/50119026/1185

Post by Erik J. Helgesen
Biskop Olav Skjevesland vil at det skal lages en liste over ti salmer
og folkelige sanger som alle norske skolebarn skal lære utenat.
- - - - -
Hvordan vil det passe inn i KRL-faget, da?

Ungan har da for fan ikkje ondt av å pugge nokka salma-:)

HKH