Lindgren er forbauset over reaksjonen på sitt innlegg.
nja. jeg har snakket med pedagoger fÞr. men jeg må si jeg er
forundret over at det bare kom pedagogiske kommentarer til
artikkelen.
Forundring over reaksjonene på ens handlinger pleier, ihvertfall utenfor
behavoristismens klamme grep, vÊre et viktig hint om at man ikke har
forstått hvordan publikumet en har henvendt seg til tenker, og dermed
heller ikke hvordan de forstår det en har Þnsket å formidle. (Men tanker
og forståelse og tolkningsrammer og slikt er visst også utenfor
behaviorismens enkle verden, så dette har kanskje en sammenheng.) Når
noen uttaler seg om pedagogiske metoder for å bevirke maksimal lÊring,
burde det i mine Þyne vÊre et rimelig krav at de i det minste kan
kommunisere med deres tiltenkte publikum slik at maksimal lÊrering
ihvertfall finner sted der og da. Bare å fortelle folk at der finnes
metoder som virker bedre enn de metodene folk bruker, viser seg altså
ikke å ha noen positiv virkning på de som skulle overbevises om de bedre
metodene. Det er nÊrliggende å anta at en behaviorist som uttaler seg
veldig bestemt om at han har bedre metoder enn andre, ihvertfall har
benyttet /noen/ av dem når han gir verden beskjed om disse overlegne
metodene. Jeg finner det faktisk vanskelig å anta at en slik overbevist
behaviorist /ikke/ har benyttet metoder som han /trodde/ skulle virke
aldeles glimrende på sitt tiltenkte publikum. Det er et kjennetegn ved
behaviorismen at dens tilhengere Þnsker å manipulere adferd mer eller
mindre direkte heller enn å skape forståelse, innsikt, refleksjon, eller
annen mental aktivitet i den bevisstheten som ikke eksisterer ifÞlge
deres teorier, så når heller ikke det tiltenkte publikums adferd viser
tegn til å ha blitt manipulert i «riktig» retning, er det noen som helst
grunn til å tro at den behavioristiske skole har noe som helst å bidra
med når objektene for adferdsmanipulasjon er /tenkende mennesker/, ikke
bare rotter og duer i bur?
Alfie Kohn har skrevet mange artikler og flere bÞker der de enkle
metodene til behavioristene i skolen er grundig avslÞrt som svindel og
bedrag, men han har gått såvidt /konstruktivt/ til verks når han tar for
seg problemene og helt andre og meget bedre lÞsninger at kritikken ikke
svir hardt nok for den typen mennesker som ikke /tenker/, bare viser
reaktiv adferd på uÞnskede stimuli, til at behavioristene har forstått
at de har blitt avslÞrt. Det virker rett og slett som om behaviorister
ikke /lÊrer av erfaring og kritikk/, siden alle som har noe negativt å
si om deres forkvaklede, avlegse vrangforestillinger aldri noensinne har
blitt akseptert som å ha forstått hva behavioristene snakker om, og
ingen eksperimenter eller noen annen praktisk erfaring som viser at de
ikke bare tar feil, men /Þdelegger barn/ og fratar voksne kontroll og
selvråderett og selvfÞlelse når de blir forsÞkt manipulert av
behavioristene, aldri rammer behavioristenes hellige overbevisning om at
mennesker ikke er mer avanserte skapninger enn rotter og duer, at
bevisstheten ikke finnes, at kognitiv psykologi, som oppstod når
tilhengere av behaviorismen ikke kunne forklare observerte fenomener,
ikke har hatt noe å bidra med, at /faget psykologi/ ikke har hatt noen
nevneverdig utvikling siste 50 år, osv. Når en ser på hvor lite /lÊring/
som finner sted blant behavioristene når de utsettes for erfaring som
strider mot deres inngrodde vrangforestillinger, kan en bare trekke den
enkle slutningen at når behavioristene forteller om hvilke
lÊringsmetoder som vil virke bedre enn de som faktisk virker idag,
forutsetter de at elevene er like Þdelagt mentalt som behavioristene
selv er, og reagerer som rotter og duer på ymse former for «betinging».
Dermed er det sannsynlig at dersom man vil dytte barn inn i en
behavioristisk skole, må formålet vÊre å ende opp med en slags
robotaktige mennesker som ikke tenker eller har noe sÊrlig annet mentalt
liv, men er svÊrt lette å manipulere adferden til, slik at når
behavioristene får makten, som de jo har uttalte Þnsker om å skaffe seg,
kan de få hele befolkningen til å gjÞre som de vil. Det er derfor ingen
overraskelse for oss kritikere av behaviorismen at det sÊrlig er innen
markedsfÞring og annen nedrig manipulasjon av folk mot deres uttalte
Þnsker, at man finner behavioristene og deres forskning og anvendelse.
Nå som skolen forsÞker seg på annonsÞrfinansiering gjennom
adferdsmanipulasjon av elevene fra fÞrste klasse av, er det derfor helt
å forvente at behavioristene vil inn i skolen for å skape mer
manipulerbare elever som gjÞr som annonsÞrene og lÊrerne vil.
Skolen og foreldrene og andre som Þnsker tenkende, reflekterende
mennesker som resultat av alle skoleårene, bÞr derfor holde god avstand
til den typen kvakksalvere og svindlere som er overbevist om at
mennesker ikke har bevissthet og bare skal «lÊres» opp til å reagere
etter behaviorismens overforenklede lÊresetninger.
Jeg er forÞvrig mest opptatt av hvordan matematikk kan lÊres av nesten
alle barn dersom man fokuserer på hvordan elevene tenker og mÞter
problemer de Þnsker å lÞse, slik at nesten alle barn skal kunne få den
«åpenbaringen» som skaper varig interesse for matematikk og videnskap og
teknologi og dermed bli en del av vårt moderne samfunn. Barn kommer
naturlig til problemlÞsning med et vell av metoder som de tror skal
virke, men ikke gjÞr det annet enn i noen få spesialtilfeller, så det å
holde interessen og Þnsket om å lÞse problemer oppe mens man viser
metoder som er garantert å virke, som er det matematikken handler om, er
faktisk svÊrt krevende. Fremfor alt er det nÞdvendig at den som skal
lÊre bort, kan forstå hvordan elevene tenker og hvordan de tror at ting
henger sammen, slik at det riktige korrektivet kan settes inn akkurat
der eleven har behov for det, uten å svekke fÞlelsen av at det er de som
har kontrollen. Akkurat på dette feltet har behaviorismen gjort ubotelig
skade på millioner av amerikanske og britiske barn. Dagens
matematikkfobi og frykt for videnskapen og den voksende irrasjonaliteten
i USA og UK har spores direkte tilbake til behavioristiske
vrangforestillinger, spesielt den at mennesker ikke har noen bevissthet
og ikke har noe mentalt liv som har vesentlig stÞrre betydning for deres
adferd enn noen behaviorister er villige til å akseptere. De som /var/
villige til å akseptere det, sluttet å vÊre behaviorister og grunnla
isteden kognitiv psykologi, og det samme ser vi på de som utdannes i
våre dager: De som forstår poenget, forlater behaviorismen som rotter
fra et synkende laboratorium, og studerer isteden menneskelig kognisjon
som det unike fenomen dette er. Men dersom man skal lÊre opp 30 rotter
til å gjÞre som lÊreren vil, kan man utvilsomt bruke behavioristike
metoder. Det er også derfor behaviorismen har mest å bidra med til svÊrt
mentalt tilbakestående mennesker, den typen som institusjonaliseres, med
unntak for tilfeller som «Sol», naturligvis, og til situasjoner der folk
ikke rekker å tenke, som f eks design av nÞdutganger, sikkerhetsrutiner,
nÞdhjelpsrespons, krigssoner og slikt, men der hvor mennesker /tanker/
og /bevissthet/ har styringen, dvs i normale, fredelige situasjoner, kan
behaviorismen bare bidra i samme grad som folk /ikke/ tenker, som f eks
i reklamesammenheng og fryktbasert propaganda for å få stÞtte til George
W. Bushs idiotiske politikk. Og om det finnes bare ett ankepunkt mot
dagens skolemodell, er det at elevene motiveres til å tenke /for lite/.
Ã
tilfÞre behavioristiske metoder vil bare fÞre til ytterligere
svekkelse av elevenes tenkeevne. Noen Þnsker naturligvis dét, men det
ville vÊre en tragedie om slike holdninger fikk Þdelegge også norske barn.
Erik Naggum
--
Member of AAAS ACM AMS APS ASA ASL EMS IEEE IMS MAA NMF NYAS PSA
Probability is not about the odds. It is about the belief in the
existence of an alternative outcome, cause, or motive. -- Taleb
ID: 2007-060-70536 http://erik.naggum.no/sources-and-resources/