Brumle Måseegg
2008-01-22 03:06:15 UTC
Byråd Sylvi Listhaug (FrP) har kommet i skade for å trampe en hellig
ku på halen. I full offentlighet har hun uttalt at det må bli mulig å
sparke ubrukelige lærere. En dypt rystet nestleder i
Utdanningsforbundet, Per Aahlin rykker øyeblikkelig ut og påstår at
Sylvi ikke vet hva hun snakker om. For forbundet er det viktigere å
holde sin klamme hånd over de lærere som ikke strekker til, enn å
arbeide for å stramme opp kvaliteten innen egne rekker.
Det finnes rutiner for hva man gjør med kommunale arbeidstagere som
ikke klarer jobben sin. De blir gjerne utnevnt til mellomledere. Og
lærere som ikke strekker til har i en årrekke blitt plassert på et
kontor som "rådgiver", "sosiallærer" "kontaktlærer" eller lignende.
Men dermed får de administrativ praksis, og dette teller ofte som et
fortrinn når stillinger som inspektører og rektorer skal besettes.
Men - de som havner i ledende stillinger på slikt grunnlag, blir da
svært ofte lite villig til å rose noen av sine underordnede. Tvert i
mot gjelder det å kalle dyktige lærere inn på teppet, og der finne
ting å prike på. Det er livsviktig å holde på Jantelovern. At
missunnelige kolleger da oppfatter situasjonen og utnevnter den
formastelige til mobbeoffer er heller ikke uvanlig. Derfor går mange
av norsk skoles dyktigste lærere rundt og tror de er ubrukelige.
Derfor gikk det da et sukk av gråt og fortvilelse gjennom skolen da
det ble bestemt at en del av de beste lærerkreftene skulle få noen
kroner mer i lønningspåsan. Dette systemet ble da forpurret tetter
beste evne, og ofte ble da "trynetilleggene" utdelt etter
klubblederens ønsker.
For ikke så veldig mange år siden lå lærere og typografer ganske likt
lønnsmessig. Så kom den nye teknologien. Typografenes organisasjon
sa da klart fra til sine medlemmer at de ikke lengre ville gjøre stort
for de som ikke ville sette seg nn i de nye teknikker. Men sørget for
god og solid opplæring til de som ville. Med påfølgende solide
lønnstilllegg.
I skolen skjedde det motsatte. De tillegg som dataansvarlige
tidligere hadde fått, ble forhandlet bort til fordel for en
bagatellmessig reduksjon i undervisningstimene. Svært mange lærere
som ble innkalt til kurs tok i stedet seg en ekstra fridag. I fagblad
kunne man lese artikler som "Når datanerdene truer" og svært
motstrebende avfant de fleste lærere seg med å motta orientering om
"hva som trenges for å skrive en side og printe ut, annet trenges
ikke"
I dag er lønnsforskjellen mellom typografer og lærere enorm.
ku på halen. I full offentlighet har hun uttalt at det må bli mulig å
sparke ubrukelige lærere. En dypt rystet nestleder i
Utdanningsforbundet, Per Aahlin rykker øyeblikkelig ut og påstår at
Sylvi ikke vet hva hun snakker om. For forbundet er det viktigere å
holde sin klamme hånd over de lærere som ikke strekker til, enn å
arbeide for å stramme opp kvaliteten innen egne rekker.
Det finnes rutiner for hva man gjør med kommunale arbeidstagere som
ikke klarer jobben sin. De blir gjerne utnevnt til mellomledere. Og
lærere som ikke strekker til har i en årrekke blitt plassert på et
kontor som "rådgiver", "sosiallærer" "kontaktlærer" eller lignende.
Men dermed får de administrativ praksis, og dette teller ofte som et
fortrinn når stillinger som inspektører og rektorer skal besettes.
Men - de som havner i ledende stillinger på slikt grunnlag, blir da
svært ofte lite villig til å rose noen av sine underordnede. Tvert i
mot gjelder det å kalle dyktige lærere inn på teppet, og der finne
ting å prike på. Det er livsviktig å holde på Jantelovern. At
missunnelige kolleger da oppfatter situasjonen og utnevnter den
formastelige til mobbeoffer er heller ikke uvanlig. Derfor går mange
av norsk skoles dyktigste lærere rundt og tror de er ubrukelige.
Derfor gikk det da et sukk av gråt og fortvilelse gjennom skolen da
det ble bestemt at en del av de beste lærerkreftene skulle få noen
kroner mer i lønningspåsan. Dette systemet ble da forpurret tetter
beste evne, og ofte ble da "trynetilleggene" utdelt etter
klubblederens ønsker.
For ikke så veldig mange år siden lå lærere og typografer ganske likt
lønnsmessig. Så kom den nye teknologien. Typografenes organisasjon
sa da klart fra til sine medlemmer at de ikke lengre ville gjøre stort
for de som ikke ville sette seg nn i de nye teknikker. Men sørget for
god og solid opplæring til de som ville. Med påfølgende solide
lønnstilllegg.
I skolen skjedde det motsatte. De tillegg som dataansvarlige
tidligere hadde fått, ble forhandlet bort til fordel for en
bagatellmessig reduksjon i undervisningstimene. Svært mange lærere
som ble innkalt til kurs tok i stedet seg en ekstra fridag. I fagblad
kunne man lese artikler som "Når datanerdene truer" og svært
motstrebende avfant de fleste lærere seg med å motta orientering om
"hva som trenges for å skrive en side og printe ut, annet trenges
ikke"
I dag er lønnsforskjellen mellom typografer og lærere enorm.