Brumle Måseegg
2005-06-06 10:00:32 UTC
Lærerne går til venstre
=================
Lærerne er imot nasjonale prøver, friskoler og det meste av Regjeringens
utdanningspolitikk.
I stedet stemmer de på SV og de andre rødgrønne partiene.
ROALD RAMSDAL
Les også
- Protesterer med stemmeseddelen - 05.06.2005
Hadde det vært valg i morgen, ville 37 prosent av dem stemt på SV.
29 prosent ville valgt Arbeiderpartiet.
Resultatene kommer frem i en undersøkelse som blir publisert i NHOs
tidsskrift Horisont denne uken.
MMI har spurt 405 lærere om holdninger til Regjeringens skolepolitikk.
- Jeg skjønner at det er litt bratt bakke for å få hallelujarop fra
lærerne.
Det er relativt velkjent at de stemmer til venstre, sier
utdanningsminister
Kristin Clemet.
Og i undersøkelsen kommer det frem at lærerne ikke akkurat priser hennes
* 57 prosent er imot nasjonale
prøver.
* 78 prosent er misfornøyd med åpenhet rundt prøvene.
* 69 prosent er misfornøyd med økt konkurranse mellom de
enkelte skolene.
* 74 prosent er imot å gi lærere lønn basert på innsats.
Omtrent det eneste lærerne er fornøyd med, er at det er blitt større
lokalt
selvstyre. De som er mest negative til Clemets politikk er kvinner i
grunnskolen som stemmer SV, Ap, eller Sp.
Mannlige lærere og lærere i videregående skole er mer positive.
Ikke overrasket.
-------------------
- Det er undersøkt en flik av skolepolitikken, og det er den fliken der
det
har vært mye støy, sier Clemet. Samtidig mener hun at den norske
skolehverdagen mange steder er politisert til venstre av fagbevegelsen og
deler av det pedagogiske ekspertmiljøet.
Lærerne i undersøkelsen oppgir stor interesse for skolepolitikk. Likevel
klarer kun 35 prosent av dem å navngi undersøkelsene som har fortalt om
tilstanden i norsk skole.
- Det er nesten ikke noe skolepolitisk tema som har fått mer omtale enn
PISA-undersøkelsene, og dette forteller litt om problemene med å
kommunisere, sier Clemet.
Endring trengs.
-------------------
Sigrun Vågeng, direktør for arbeidspolitikk i NHO, synes det er
bekymringsfullt at lærerne er i utakt med Clemets skolepolitikk.
- Undersøkelsen tyder på at det er liten endringsvilje i forhold til at
skolen skal utdanne barn og ungdom til det arbeidslivet som venter. Vi må
endre norsk skole hvis vi skal oppnå bedre resultater på internasjonale
sammenligninger, her tenker vi spesielt på realfag, sier hun.
Oppdatert: 06. juni 2005 kl.00:02
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article1053232.ece
_______________________________________________________
Visste vi det ikke!
Dette er følgene av en bevisst politikk som har vært ført av=================
Lærerne er imot nasjonale prøver, friskoler og det meste av Regjeringens
utdanningspolitikk.
I stedet stemmer de på SV og de andre rødgrønne partiene.
ROALD RAMSDAL
Les også
- Protesterer med stemmeseddelen - 05.06.2005
Hadde det vært valg i morgen, ville 37 prosent av dem stemt på SV.
29 prosent ville valgt Arbeiderpartiet.
Resultatene kommer frem i en undersøkelse som blir publisert i NHOs
tidsskrift Horisont denne uken.
MMI har spurt 405 lærere om holdninger til Regjeringens skolepolitikk.
- Jeg skjønner at det er litt bratt bakke for å få hallelujarop fra
lærerne.
Det er relativt velkjent at de stemmer til venstre, sier
utdanningsminister
Kristin Clemet.
Og i undersøkelsen kommer det frem at lærerne ikke akkurat priser hennes
* 57 prosent er imot nasjonale
prøver.
* 78 prosent er misfornøyd med åpenhet rundt prøvene.
* 69 prosent er misfornøyd med økt konkurranse mellom de
enkelte skolene.
* 74 prosent er imot å gi lærere lønn basert på innsats.
Omtrent det eneste lærerne er fornøyd med, er at det er blitt større
lokalt
selvstyre. De som er mest negative til Clemets politikk er kvinner i
grunnskolen som stemmer SV, Ap, eller Sp.
Mannlige lærere og lærere i videregående skole er mer positive.
Ikke overrasket.
-------------------
- Det er undersøkt en flik av skolepolitikken, og det er den fliken der
det
har vært mye støy, sier Clemet. Samtidig mener hun at den norske
skolehverdagen mange steder er politisert til venstre av fagbevegelsen og
deler av det pedagogiske ekspertmiljøet.
Lærerne i undersøkelsen oppgir stor interesse for skolepolitikk. Likevel
klarer kun 35 prosent av dem å navngi undersøkelsene som har fortalt om
tilstanden i norsk skole.
- Det er nesten ikke noe skolepolitisk tema som har fått mer omtale enn
PISA-undersøkelsene, og dette forteller litt om problemene med å
kommunisere, sier Clemet.
Endring trengs.
-------------------
Sigrun Vågeng, direktør for arbeidspolitikk i NHO, synes det er
bekymringsfullt at lærerne er i utakt med Clemets skolepolitikk.
- Undersøkelsen tyder på at det er liten endringsvilje i forhold til at
skolen skal utdanne barn og ungdom til det arbeidslivet som venter. Vi må
endre norsk skole hvis vi skal oppnå bedre resultater på internasjonale
sammenligninger, her tenker vi spesielt på realfag, sier hun.
Oppdatert: 06. juni 2005 kl.00:02
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article1053232.ece
_______________________________________________________
Visste vi det ikke!
samfunnsnedbrytende kretser siden ca 1970.
Før denne politikk startet hadde dyktige lærere gode vilkår i skolen. Det
første som skjedde var at samlingsstyrergodtgjørelsene ble forhandlet
nedover. Disse var en belønning til skolenes fagligst dyktige lærere. Noe
slikt var utidig, og etter hvert fikk da beløpene stadig mindre betydning.
Det ble en bevisst politikk tydeligvis at godtgjørelsens skulle skje i form
av nedsatt lesetid i stedet for penger. Særlig brutalt gikk dette ut over de
dataansvarlige i videregående skole i Oslo da omleggingen kom.
Og disse måtte avfinne seg med et betydelig lønnsnedslag. Men det var
tydeligvis særlig viktig å sørge for at lærerne ikke fikk særlig glede av å
ta i bruk ny teknologi.
Overtimer var lenge en god ekstra inntekt for de lærere som hadde noe energi
og pågangsmot igjen. . To overtimer for uken tilsvarte et lønnstillegg på
10%, så det var gode penger å ta med seg. Derfor ble det slutt med dette.
Skolene skulle ensrettes. Dette gikk særlig ut over naturfagene, som ble
helt borte fra mange barneskoler. De få som holdt på faget fikk dårligere
muligheter for å drive med forsøk og ekskursjoner. Også på ungdomstrinnet og
videregående fikk faget en stemoderlig behandling. Og alt som het
utfordringer til dyktige elever ble omhyggelig fjernet. Her skulle det
nivilleres.
Det er klart at når vi nå har fått en minister som ikke er overbevist om at
veien til en bedre skole går via å pøse enda mer penger inn i systemet, og i
stedet ønsker å oppmuntre til dyktighet og faglig nivåhevning så må denne
politikken møte motstand. Særlig når skolene ikke lengre skal regnes som
"beskyttede virksomheter" men i stedet må se seg utsatt for konkurranse. Men
spørsmålet er jo selvsagt om velgerne og Carl Ivar vil la henne forsette med
denne reformeringen.