Vi velger feil utdanning

[Tom Chr. Holm Adamsen]

Hvis du vil ha jobb i framtida, bør du ikke bli journalist, musiker eller
humanist. Det er ingeniører og sykepleiere Norge trenger.

Fra http://www.dagbladet.no/dinside/2005/04/30/430337.html

- Et faresignal vi må ta på alvor, sier Paul Chaffey, administrerende
direktør i Abelia, NHOs avdeling for kunnskapsbedrifter.

De utdanningene det er stor etterspørsel etter i arbeidslivet nå, er det
liten interesse for. For de yrkene det vil bli større etterspørsel etter i
framtida, er trenden den samme. Søkningen til både realfag og
sykepleierutdanningen går tilbake, mens journalistikk og historie går
fram.

- Allerede i dag får vi tilbakemeldinger fra våre medlemsbedrifter om at
det er vanskelig å få tak i godt kvalifisert arbeidskraft, sier Chaffey.

--------

Dette var ikke overraskende, men er dessverre leit å høre. Norge kommer
til å stå over en krise når eldrebølgen av ingeniører og realister snart
pensjonerer seg. Ikke bare blir det mangel på kvalifisert arbeidskraft,
men rekrutteringen til utdanning og undervisning av fremtidige realister
vil bli svekket.
Politikere bør snarest sørge for mer realfagsundervisning fra
grunnskolenivå og oppover, samt gjøre naturvitenskap til et
satsningsområde.

Bærekraftig utvikling, miljø og teknologi vil i fremtiden avhenge av
rekrutteringen til naturvitenskaplige disipliner.


TC.
Seattle, WA

[Robert Aksland]

Post by Tom Chr. Holm Adamsen
Hvis du vil ha jobb i framtida, bør du ikke bli journalist, musiker
eller humanist. Det er ingeniører og sykepleiere Norge trenger.
Fra http://www.dagbladet.no/dinside/2005/04/30/430337.html
- Et faresignal vi må ta på alvor, sier Paul Chaffey, administrerende
direktør i Abelia, NHOs avdeling for kunnskapsbedrifter.
De utdanningene det er stor etterspørsel etter i arbeidslivet nå, er det
liten interesse for. For de yrkene det vil bli større etterspørsel etter
i framtida, er trenden den samme. Søkningen til både realfag og
sykepleierutdanningen går tilbake, mens journalistikk og historie går fram.
- Allerede i dag får vi tilbakemeldinger fra våre medlemsbedrifter om
at det er vanskelig å få tak i godt kvalifisert arbeidskraft, sier Chaffey.
--------
Dette var ikke overraskende, men er dessverre leit å høre. Norge kommer
til å stå over en krise når eldrebølgen av ingeniører og realister snart
pensjonerer seg. Ikke bare blir det mangel på kvalifisert arbeidskraft,
men rekrutteringen til utdanning og undervisning av fremtidige realister
vil bli svekket.
Politikere bør snarest sørge for mer realfagsundervisning fra
grunnskolenivå og oppover, samt gjøre naturvitenskap til et
satsningsområde.
Bærekraftig utvikling, miljø og teknologi vil i fremtiden avhenge av
rekrutteringen til naturvitenskaplige disipliner.

Dette er et viktig poeng. En løsning er å lage statistikk over hvilke
fagfelt som vil miste arbeidere til pensjonistenes rekker. Dermed kan en
lage prognoser som forteller kravene for hver yrkesgruppe for hvert år
fremover. Det bør lages prognoser minst 20 år frem. Videre må skolene
justere størrelsen på inntakene innen de forskjellige fag i henhold til
disse anbefalingene. Det må ikke bli slik at skolene står fritt til å
tilby det elevene ønsker mest, det fører bare til en masse
feilutdanning. Det er kun et samarbeid mellom flere statlige instanser
som er i stand til å få frem reelle prognoser og å faktisk styre
skolenes inntak av elever i de forskjellige fag.

[Tom Chr. Holm Adamsen]

Post by Tom Chr. Holm Adamsen
Hvis du vil ha jobb i framtida, bør du ikke bli journalist, musiker eller
humanist. Det er ingeniører og sykepleiere Norge trenger.
Fra http://www.dagbladet.no/dinside/2005/04/30/430337.html
- Et faresignal vi må ta på alvor, sier Paul Chaffey, administrerende
direktør i Abelia, NHOs avdeling for kunnskapsbedrifter.
De utdanningene det er stor etterspørsel etter i arbeidslivet nå, er det
liten interesse for. For de yrkene det vil bli større etterspørsel etter i
framtida, er trenden den samme. Søkningen til både realfag og
sykepleierutdanningen går tilbake, mens journalistikk og historie går fram.
- Allerede i dag får vi tilbakemeldinger fra våre medlemsbedrifter om at
det er vanskelig å få tak i godt kvalifisert arbeidskraft, sier Chaffey.
--------
Dette var ikke overraskende, men er dessverre leit å høre. Norge kommer til
å stå over en krise når eldrebølgen av ingeniører og realister snart
pensjonerer seg. Ikke bare blir det mangel på kvalifisert arbeidskraft, men
rekrutteringen til utdanning og undervisning av fremtidige realister vil
bli svekket.
Politikere bør snarest sørge for mer realfagsundervisning fra
grunnskolenivå og oppover, samt gjøre naturvitenskap til et
satsningsområde.
Bærekraftig utvikling, miljø og teknologi vil i fremtiden avhenge av
rekrutteringen til naturvitenskaplige disipliner.

Dette er et viktig poeng. En løsning er å lage statistikk over hvilke fagfelt
som vil miste arbeidere til pensjonistenes rekker. Dermed kan en lage
prognoser som forteller kravene for hver yrkesgruppe for hvert år fremover.
Det bør lages prognoser minst 20 år frem. Videre må skolene justere
størrelsen på inntakene innen de forskjellige fag i henhold til disse
anbefalingene. Det må ikke bli slik at skolene står fritt til å tilby det
elevene ønsker mest, det fører bare til en masse feilutdanning. Det er kun et
samarbeid mellom flere statlige instanser som er i stand til å få frem reelle
prognoser og å faktisk styre skolenes inntak av elever i de forskjellige fag.

Det skulle/burde ikke være nødvendig hvis realfagsunedervisning ble
tillagt mer vekt i skolen, og elevene fikk interesse for faget. Slik det
er i dag blir matematikk og realfag sett på som fag hvor man lett kan
skille mellom sterke og svake elever. Dette er jo tabu i Norge.
Realfag er jo fantastisk morsomt, men dessverre stimulerer ikke skolen til
å støtte opp om dette.

TC.
Seattle, WA

[Jan Erik Renslo]

Post by Tom Chr. Holm Adamsen
Det skulle/burde ikke være nødvendig hvis realfagsunedervisning ble
tillagt mer vekt i skolen, og elevene fikk interesse for faget. Slik det
er i dag blir matematikk og realfag sett på som fag hvor man lett kan
skille mellom sterke og svake elever. Dette er jo tabu i Norge.
Realfag er jo fantastisk morsomt, men dessverre stimulerer ikke skolen til
å støtte opp om dette.
TC.
Seattle, WA

Norge har dessverre blitt en sinke når det gjelder realfag, og dette blir
ikke tatt alvorlig nok. Den norske økonomien er vel også slik at vi tror at
vi ikke trenger bekymre oss. Oljen har blitt en sovepute for viljen til
nyskaping.

Finland har ikke disse problemene overhodet. Det virker som om hele nasjonen
er bevisst at Nokias høyteknologi bærer samfunnet. Dette skaper stor
interesse for naturfag og teknologi langt nedover i aldersklassene.

-Jan Erik

[Tom Chr. Holm Adamsen]

Post by Jan Erik Renslo

Post by Tom Chr. Holm Adamsen
Det skulle/burde ikke være nødvendig hvis realfagsunedervisning ble
tillagt mer vekt i skolen, og elevene fikk interesse for faget. Slik det
er i dag blir matematikk og realfag sett på som fag hvor man lett kan
skille mellom sterke og svake elever. Dette er jo tabu i Norge.
Realfag er jo fantastisk morsomt, men dessverre stimulerer ikke skolen til
å støtte opp om dette.
TC.
Seattle, WA

Norge har dessverre blitt en sinke når det gjelder realfag, og dette blir
ikke tatt alvorlig nok. Den norske økonomien er vel også slik at vi tror at
vi ikke trenger bekymre oss. Oljen har blitt en sovepute for viljen til
nyskaping.
Finland har ikke disse problemene overhodet. Det virker som om hele nasjonen
er bevisst at Nokias høyteknologi bærer samfunnet. Dette skaper stor
interesse for naturfag og teknologi langt nedover i aldersklassene.

Nettopp. I Finland må man også ha en mastergrad for å bli lærer, et yrke
som forøvrig er av de mest populære og prestisjefylte.
Norge som råvareprodusent legger den tekonologiske utviklingen til andre
land som utvikler metoder å foredle råvarene som er billig importert fra
Norge.

TC.
Seattle, WA

[Geir Hongrø]

Post by Tom Chr. Holm Adamsen
Nettopp. I Finland må man også ha en mastergrad for å bli lærer,

Neppe på tilsvarende vårt Grunnskolenivå?

Forøvrig tror jeg sikkert det ville vært sunt med litt mer interesse for
realfag, men det ville vært skummelt hvis den skjedde på bekostning av
generell samfunnsinteresse. Dermed ikke sagt at alle nødvendigvis trenger å
_studere_ språk og samfunn, men særlig samfunn kan det være kjekt at alle
med stemmerett faktisk ved en hel del om, uavhengig av yrkesplaner.


Geir Hongrø

[Henning Tveit]

Post by Geir Hongrø

Post by Tom Chr. Holm Adamsen
Nettopp. I Finland må man også ha en mastergrad for å bli lærer,

Neppe på tilsvarende vårt Grunnskolenivå?

Jo, visstnok akkurat på det som tilsvarer vårt grunnskolenivå. Når du som
liten finsk skoleelev har mattetime, så kan faktisk læreren matte, og i
samfunnsfaget, så kan læreren samfunnsfag. Ganske merkelig fenomen, og noe
vi selvfølgelig ikke må finne på å ta etter her i Norge.

[Geir Hongrø]

Regner med at den nye regjeringen vil reversere denne utviklingen til
høsten. Behovet for sykepleier og ingeniører vil riktignok øke uansett, men
nedgangen i behovet for humanister vil ta slutt når det kommer en ordentlig
regjering på plass.


Geir Hongrø

[Jan Erik Renslo]

Post by Geir Hongrø
Regner med at den nye regjeringen vil reversere denne utviklingen til
høsten. Behovet for sykepleier og ingeniører vil riktignok øke uansett, men
nedgangen i behovet for humanister vil ta slutt når det kommer en ordentlig
regjering på plass.
Geir Hongrø

I dag har det å studere nærmest blitt en menneskerett.
40 % stryk i matte på NTNU, 50 % stryk på ingeniørhøyskolene og lærerskolene
illustrerer vel problemet ganske godt. Vi vil i fremtiden få ingeniører og
lærere med betydelig dårligere kvalifikasjoner.

Er vi tjent med at vi i landet bruker store ressurser på å utdanne
akademikere som til alt overmål samler vektall på grunnfagnivå, med
middelmådige og tildels dårlige resultater? Mens næringslivet må importere
arbeidskraft til de mer praktiske yrkene, blir vi flere og flere
"halvstuderte røvere" som mangler dype kunnskaper, og som helst ser at
"drittjobbene" i samfunnet overlates til "innvandrerne". Dette er dårlig
samfunnsøkonomi.

-Jan Erik

[Geir Hongrø]

Post by Geir Hongrø

Post by Geir Hongrø
Regner med at den nye regjeringen vil reversere denne utviklingen til
høsten. Behovet for sykepleier og ingeniører vil riktignok øke uansett,

men

Post by Geir Hongrø
nedgangen i behovet for humanister vil ta slutt når det kommer en

ordentlig

Post by Geir Hongrø
regjering på plass.
Geir Hongrø

I dag har det å studere nærmest blitt en menneskerett.

Det burde det være også. Samfunnet trenger akademikere, særlig med
humanistisk utdanning. Problemet er at høyrekreftene vet ikke å sette pris
på dem.

BI-utdannede derimot, de blir overvurdert og er strengt tatt egentlig
ubrukelige for samfunnet. Alle som er utdannet der burde vært sendt på
omskolering for å lære seg mer samfunnsnyttige fag.

Post by Geir Hongrø
40 % stryk i matte på NTNU, 50 % stryk på ingeniørhøyskolene og lærerskolene
illustrerer vel problemet ganske godt. Vi vil i fremtiden få ingeniører og
lærere med betydelig dårligere kvalifikasjoner.

Problemet med lærerutdanningen er at lærernes jobb ikke blir tilstrekkelig
satt pris på. Bedre lønninger forbedrer situasjonen noe, og hvis man nå også
også får en utdanningsminister som hører på lærerne og respekterer at
lærerne selv vet best hva slags skole vi bør ha i Norge, da vil kvaliteten
på lærerstanden bli enda høyere.

Ingeniører og matematikere trenger vel næringslivet og forskningen et visst
antall av uansett, så der er strykprosenten en større utfordring. Særlig
ettersom det er lite som tyder på at mattekunnskapene er noe bedre hos de
som helt bevisst _ikke_ velger realfag.

Post by Geir Hongrø
Er vi tjent med at vi i landet bruker store ressurser på å utdanne
akademikere som til alt overmål samler vektall på grunnfagnivå, med
middelmådige og tildels dårlige resultater?

Ja. Ingen tvil.


Geir Hongrø

[Jan Erik Renslo]

Post by Geir Hongrø

Post by Jan Erik Renslo
I dag har det å studere nærmest blitt en menneskerett.

Det burde det være også.

Jeg mener opptakskravene ved høyskoler og universiteter burde skjerpes.
Dette ville føre til at flere sendes tilbake til yrkesrettet utdanning,
eller ut i arbeidslivet.

Post by Geir Hongrø
BI-utdannede derimot, de blir overvurdert og er strengt tatt egentlig
ubrukelige for samfunnet. Alle som er utdannet der burde vært sendt på
omskolering for å lære seg mer samfunnsnyttige fag.

Ja, bedriftsøkonomiske prinsipper, lønnsomhet og profitt uten evne til
helhetstenkning er en viktig ingrediens i samfunnet vårt i dag.

Sosial- og samfunnsøkonomi burde vært innført som obligatorisk fag i
grunnskolen.

-Jan Erk

[Geir Hongrø]

Post by Jan Erik Renslo
Jeg mener opptakskravene ved høyskoler og universiteter burde skjerpes.

Det ser jeg ingen grunn til. Når det gjelder høyskoler så er antallet
plasser stort sett regulert etter hva man trenger, og man trenger ikke noe
færre lærere fordi om færre har lyst til å bli lærer.


Geir Hongrø

[Brumle Måseegg]

Post by Geir Hongrø

Post by Jan Erik Renslo
Jeg mener opptakskravene ved høyskoler og universiteter burde skjerpes.

Det ser jeg ingen grunn til. Når det gjelder høyskoler så er antallet
plasser stort sett regulert etter hva man trenger, og man trenger ikke noe
færre lærere fordi om færre har lyst til å bli lærer.

I skolen er det ikke tilstrekkelig å ha ligget ved et universitet eller en
høyskole noen år for å kunne fungere. Man bør også ha lært noe der.....

[Geir Hongrø]

Post by Brumle MÃ¥seegg

Post by Geir Hongrø

Post by Jan Erik Renslo
Jeg mener opptakskravene ved høyskoler og universiteter burde skjerpes.

Det ser jeg ingen grunn til. Når det gjelder høyskoler så er antallet
plasser stort sett regulert etter hva man trenger, og man trenger ikke
noe færre lærere fordi om færre har lyst til å bli lærer.

I skolen er det ikke tilstrekkelig å ha ligget ved et universitet eller en
høyskole noen år for å kunne fungere. Man bør også ha lært noe der.....

Joda, men det vil løse seg selv hvis det å være lærer blir så attraktivt at
de flinkeste søker seg til lærerfaget.


Geir Hongrø

[Brumle Måseegg]

Post by Geir Hongrø

Post by Brumle MÃ¥seegg

Post by Geir Hongrø

Post by Jan Erik Renslo
Jeg mener opptakskravene ved høyskoler og universiteter burde skjerpes.

Det ser jeg ingen grunn til. Når det gjelder høyskoler så er antallet
plasser stort sett regulert etter hva man trenger, og man trenger ikke
noe færre lærere fordi om færre har lyst til å bli lærer.

I skolen er det ikke tilstrekkelig å ha ligget ved et universitet eller
en høyskole noen år for å kunne fungere. Man bør også ha lært noe
der.....

Joda, men det vil løse seg selv hvis det å være lærer blir så attraktivt
at de flinkeste søker seg til lærerfaget.

Ja, APs skolepolitikk, hvor kravene til elevenes egen arbeidsinnsats stadig
ble svakere, har skadet mye for søkningen til et eller interessant yrke.

[Geir Hongrø]

Post by Brumle MÃ¥seegg
Ja, APs skolepolitikk, hvor kravene til elevenes egen arbeidsinnsats
stadig ble svakere, har skadet mye for søkningen til et eller interessant
yrke.

Lærerne selv er atskillig mer misfornøyde med Clemet, selv om Hernes
forsåvidt fikk mye (tildels velfortjent) kjeft han også.

De fleste lærere var stort sett ganske fornøyde med M87, som trolig er den
mønsterplanen som har vært mest representativ for sosialdemokratiets verdier
(Hernes var mer egenrådig, og hans skole var langt mer kontroversiell blant
hans partifeller enn Kolle Grøndahl sin skole var)


Geir Hongrø

[Brumle Måseegg]

Post by Geir Hongrø

Post by Brumle MÃ¥seegg
Ja, APs skolepolitikk, hvor kravene til elevenes egen arbeidsinnsats
stadig ble svakere, har skadet mye for søkningen til et eller interessant
yrke.

Lærerne selv er atskillig mer misfornøyde med Clemet, selv om Hernes
forsåvidt fikk mye (tildels velfortjent) kjeft han også.

Hernes forsøkte å snu denne vanvittige utviklingen, og han greide da å få
tilbake noe av kunnskapskravene til skolen.,

Post by Geir Hongrø
De fleste lærere var stort sett ganske fornøyde med M87, som trolig er den
mønsterplanen som har vært mest representativ for sosialdemokratiets verdier

Ja, da er det sannelig ikke meget tilbake av det gamle slagordet "kunnskap
er makt" for dette var raseringen av alt som kan kalles for almendannelse.
Det var da O-faget ble erstattet med pjatting og dill, og noe generell
P-prat som eleven gjespet seg igjennom. Historieundervisningen ble omtrent
borte, elevene lærte ikke lengre å se på et kart og det var ikke rare
greiene som det ble snakket om i samfunnsfagene heller.


At de felste lærerne var fornøyd er en blank løgn. >Vi protesterte så mye
som vi overhodet kunne, men dette kom for døve ører. Våre forsøk på å få
formidlet motforestillinger gjennom fagorganisasjon ble stoppet med at "vi
kunne ikke sløse bort krefter på dette, nå var det bare lønnskampen som
gjaldt.

Post by Geir Hongrø
(Hernes var mer egenrådig, og hans skole var langt mer kontroversiell
blant hans partifeller enn Kolle Grøndahl sin skole var)

Hernes var professor, og forsto at kunnskap er viktig for et samfunn.

[Tom Chr. Holm Adamsen]

Post by Brumle MÃ¥seegg
Ja, da er det sannelig ikke meget tilbake av det gamle slagordet "kunnskap
er makt" for dette var raseringen av alt som kan kalles for almendannelse.
Det var da O-faget ble erstattet med pjatting og dill, og noe generell
P-prat som eleven gjespet seg igjennom. Historieundervisningen ble omtrent
borte, elevene lærte ikke lengre å se på et kart og det var ikke rare
greiene som det ble snakket om i samfunnsfagene heller.

O-faget var da en farse i utgangspunktet. Å i det heletatt kalle et fag,
som omfatter samfunnslære og naturfag, som ORIENTERINGSFAG er jo helt på
jordet. Bare fagets _navn_ har en betydning av at man ikke lærer noe, man
blir _orientert_ om innholdet.

Da jeg gikk i barneskolen hadde vi en lærerinne som verken hadde de minste
nødvendige kunnskapene i f.eks. naturfag, matematikk og engelsk, men dog
underviste i disse fagene. Hennes store lidenskap var fremmede kulturer og
påpakking av dette på alle elevene. Resultatet ble at norske nordmenn ikke
fikk bære flagg i 17.mai tog (ble selv kjeftet på for å ha blitt spurt av
rektor til å bære skolens fane, det skulle en innvandrer gjøre mente hun!)
og ikke fikk lage ostesmørbrød i heimkunnskap fordi det ville virke
støtende på klassens muslimer.

Når skal skolen igjen bli en undervisningsinstitusjon med disiplin og
faglærere, og ikke en 12-årig skolefritidsordning?


TC.
Seattle, WA

[Brumle Måseegg]

Post by Tom Chr. Holm Adamsen
Når skal skolen igjen bli en undervisningsinstitusjon med disiplin og
faglærere, og ikke en 12-årig skolefritidsordning?

Det er dessverre iukke mulig innen rammen av det nåværende skolesystemet.
Men jeg antar at en privatiserting av skoleverket vil medføre at vi i første
omgang får noen "eliteskoler" som kan få elevene opp på nivået til den gamle
folkeskolen, og om så tilstrekklig amnge av disse elevene bestemmer seg for
læreryrket, så vil vi kunne få skikk på det iløpet av en 30-årsperiode.

Men de fleste lærere som selv har gjennomgått dagens skolesystem må nok
dessverre regnes som diskvalifisert til å undervise i en fremtidig skole

[Geir Hongrø]

Post by Brumle MÃ¥seegg
Ja, da er det sannelig ikke meget tilbake av det gamle slagordet "kunnskap
er makt" for dette var raseringen av alt som kan kalles for almendannelse.
Det var da O-faget ble erstattet med pjatting og dill, og noe generell
P-prat som eleven gjespet seg igjennom. Historieundervisningen ble
omtrent borte, elevene lærte ikke lengre å se på et kart og det var ikke
rare greiene som det ble snakket om i samfunnsfagene heller.

Det kom vel mye an på hva slags lærer de hadde. M87 ga den enkelte lærer
ganske stor frihet til selv å styre undervisningen, og jeg synes det var en
positiv ting.


Geir Hongrø

[Brumle Måseegg]

Post by Geir Hongrø

Post by Brumle MÃ¥seegg
Ja, da er det sannelig ikke meget tilbake av det gamle slagordet
"kunnskap er makt" for dette var raseringen av alt som kan kalles for
almendannelse. Det var da O-faget ble erstattet med pjatting og dill, og
noe generell P-prat som eleven gjespet seg igjennom.
Historieundervisningen ble omtrent borte, elevene lærte ikke lengre å se
på et kart og det var ikke rare greiene som det ble snakket om i
samfunnsfagene heller.

Det kom vel mye an på hva slags lærer de hadde. M87 ga den enkelte lærer
ganske stor frihet til selv å styre undervisningen, og jeg synes det var
en positiv ting.

Dette er med respekt å melde pølsevev, Læreplanene før og etter M87
innehldt minstekrav til undervisningen. Men M87 var en rammeplan, og det
var ikke tillat for læreren å gå utenom denne tvangstrøyen. Det er
sannheten. Lærerne hadde da full anledning til å underfvise mindre enn
denne planen forutsatte, men å gå utenfor rammen, det var ikke godtatt.

[Tom Chr. Holm Adamsen]

Post by Geir Hongrø

Post by Brumle MÃ¥seegg
Ja, da er det sannelig ikke meget tilbake av det gamle slagordet "kunnskap
er makt" for dette var raseringen av alt som kan kalles for almendannelse.
Det var da O-faget ble erstattet med pjatting og dill, og noe generell
P-prat som eleven gjespet seg igjennom. Historieundervisningen ble
omtrent borte, elevene lærte ikke lengre å se på et kart og det var ikke
rare greiene som det ble snakket om i samfunnsfagene heller.

Det kom vel mye an på hva slags lærer de hadde. M87 ga den enkelte lærer
ganske stor frihet til selv å styre undervisningen, og jeg synes det var en
positiv ting.

Dette er jo helt på jordet, - igjen. Når en lærer får frihet til å selv
styre undervisningen kommer denne læreren naturlig nok til å styre unna
fag som han/hun enten ikke har interesse for eller mestrer. Slik oppfattet
hvertfall jeg grunnskolen. Det skal ikke være opp til læreren hva elevene
skal lære.


TC.
Seattle, WA

[Geir Hongrø]

Post by Brumle MÃ¥seegg
Hernes var professor, og forsto at kunnskap er viktig for et samfunn.

Hernes var professor, og trodde at alle barn hadde de intellektuelle og
læremessige forutsetningene til å kunne bli professor i fremtiden, bare man
sørget for å dytte flest mulig obligatoriske emner inn i fagplanene.


Geir Hongrø

[Brumle Måseegg]

Post by Geir Hongrø

Post by Brumle MÃ¥seegg
Hernes var professor, og forsto at kunnskap er viktig for et samfunn.

Hernes var professor, og trodde at alle barn hadde de intellektuelle og
læremessige forutsetningene til å kunne bli professor i fremtiden, bare
man sørget for å dytte flest mulig obligatoriske emner inn i fagplanene.

Han trodde nok ikke det. men han innså at om ikke de gløggeste av elevene
fikk tilstrekkelig med utfordringer, så ville deres hjerner bli sløvet.
Og dette er ikke bra for samfunnet. Og slett ikke for de flinke elevenes
holdning til de svakere elevene, som direkte hidret de førstnevnte fra å få
de kunnskaper som de tørstet etter.

[Jan Erik Renslo]

--
-Jan Erik

Post by Geir Hongrø

Jeg mener opptakskravene ved høyskoler og >universiteter burde skjerpes.

Det ser jeg ingen grunn til. Når det gjelder høyskoler så er antallet
plasser stort sett regulert etter hva man trenger, og man trenger ikke noe
færre lærere fordi om færre har lyst til å bli lærer.
Geir Hongrø

Problemet er de tilfellene der det er mangel på søkere. I slike tilfeller
går opptakskravene ned for å få flere søkere, noe som fører til stort
frafall i løpet av et år eller to. Dette fordi mange ikke klarer å
gjennomføre. (Jeg kan kun uttale meg her i forhold til studieretningen jeg
selv går på). Er det ikke slik at man kan misforstå og tro at studiet er
enklere fordi opptaksravet er lavere?

-Jan Erik

[Geir Hongrø]

Post by Jan Erik Renslo
Problemet er de tilfellene der det er mangel på søkere. I slike tilfeller
går opptakskravene ned for å få flere søkere, noe som fører til stort
frafall i løpet av et år eller to. Dette fordi mange ikke klarer å
gjennomføre.

Men det må da være bedre at disse tross alt gjennomfører en pedagogisk
utdanning og blir utdannede lærere enn at de blir ansatt som ufaglærte i
stedet? Ungene må jo ha lærere, uansett om det finnes pedagogisk utdannede
tilgjengelig på markedet eller ikke.


Geir Hongrø

[Brumle Måseegg]

Post by Geir Hongrø

Post by Jan Erik Renslo
Problemet er de tilfellene der det er mangel på søkere. I slike tilfeller
går opptakskravene ned for å få flere søkere, noe som fører til stort
frafall i løpet av et år eller to. Dette fordi mange ikke klarer å
gjennomføre.

Men det må da være bedre at disse tross alt gjennomfører en pedagogisk
utdanning og blir utdannede lærere enn at de blir ansatt som ufaglærte i
stedet? Ungene må jo ha lærere, uansett om det finnes pedagogisk utdannede
tilgjengelig på markedet eller ikke.

For det første vil man kunne spare inn en drøss med stillinger om man åpnet
større adgang for lærere til å ta overtimer, og å kunne tjene skikkelig på
disse.
For det andre så har man den fordelen med lærere uten utdanning at de vet at
de ikke er allvidende, og dermed spør sine kolleger til råds, i stedet for å
ture frem etter sitt eget hode. Dessuten så er ikke de like livredde for å
miste jobben, slik at de våger si fra om de har problemer. Men dårlige
lærere som har fire års utdannelse bak seg, de er en tragedie for såvel
skolen som for seg selv.

[Geir Hongrø]

Post by Brumle MÃ¥seegg
For det første vil man kunne spare inn en drøss med stillinger om man
åpnet større adgang for lærere til å ta overtimer, og å kunne tjene
skikkelig på disse.

Det vil neppe være gunstig for skolen med masse overtimer.

Post by Brumle MÃ¥seegg
For det andre så har man den fordelen med lærere uten utdanning at de vet
at de ikke er allvidende, og dermed spør sine kolleger til råds, i stedet
for å ture frem etter sitt eget hode. Dessuten så er ikke de like livredde
for å miste jobben, slik at de våger si fra om de har problemer. Men
dårlige lærere som har fire års utdannelse bak seg, de er en tragedie for
såvel skolen som for seg selv.

Jeg tror de fleste ferske lærere har vett til å spørre kolleger til råds,
uansett om de er utdannet eller ikke.


Geir Hongrø

[Tom Chr. Holm Adamsen]

Post by Geir Hongrø

Post by Geir Hongrø

Post by Geir Hongrø
Regner med at den nye regjeringen vil reversere denne utviklingen til
høsten. Behovet for sykepleier og ingeniører vil riktignok øke uansett,

men

Post by Geir Hongrø
nedgangen i behovet for humanister vil ta slutt når det kommer en

ordentlig

Post by Geir Hongrø
regjering på plass.
Geir Hongrø

I dag har det å studere nærmest blitt en menneskerett.

Det burde det være også. Samfunnet trenger akademikere, særlig med
humanistisk utdanning. Problemet er at høyrekreftene vet ikke å sette pris
på dem.
BI-utdannede derimot, de blir overvurdert og er strengt tatt egentlig
ubrukelige for samfunnet. Alle som er utdannet der burde vært sendt på
omskolering for å lære seg mer samfunnsnyttige fag.

Igjen så klorer du ned sprøyt på tastaturet, Geir. Har du ikke forstått at
det er nettopp _for mange_ humanister i Norge? Har du ikke forstått at det
er _realister_ Norge kommer til å trenge i de kommende år??
Elever i den norske skole har allerede nok samfunnslære i pensum.
Politikere må innse at interessen for realfag er nøkkelen for norsk
taknologisk utvikling i årene etter oljen er tatt slutt. Det nytter ikke
med skippertak i den sammenhengen. Det må til kompetanseoverføring og en
kontinuerlig rekruttering.

Jeg er enig at en del BI-blåruss er overflødige og alt for godt betalt.
Disse er dessverre ikke dugelige til annet enn omskolering til
samfunnsfag. Realister kan de hvertfall ikke bli.

Men, når skal du innse at norge har nok humanister, Geir. Når Dovre
faller?


TC.
Seattle, WA

[Geir Hongrø]

Post by Tom Chr. Holm Adamsen

Post by Geir Hongrø

Post by Geir Hongrø

Post by Geir Hongrø
Regner med at den nye regjeringen vil reversere denne utviklingen til
høsten. Behovet for sykepleier og ingeniører vil riktignok øke uansett,

men

Post by Geir Hongrø
nedgangen i behovet for humanister vil ta slutt når det kommer en

ordentlig

Post by Geir Hongrø
regjering på plass.
Geir Hongrø

I dag har det å studere nærmest blitt en menneskerett.

Det burde det være også. Samfunnet trenger akademikere, særlig med
humanistisk utdanning. Problemet er at høyrekreftene vet ikke å sette pris
på dem.
BI-utdannede derimot, de blir overvurdert og er strengt tatt egentlig
ubrukelige for samfunnet. Alle som er utdannet der burde vært sendt på
omskolering for å lære seg mer samfunnsnyttige fag.

Igjen så klorer du ned sprøyt på tastaturet, Geir. Har du ikke forstått at
det er nettopp _for mange_ humanister i Norge? Har du ikke forstått at det
er _realister_ Norge kommer til å trenge i de kommende år??

Jeg driter i hva BI-utdannede påstår at Norge trenger. Norge trenger nemlig
ikke BI-utdannede, og de må bort fra alle stillinger der de har innflytelse.

Post by Tom Chr. Holm Adamsen
Elever i den norske skole har allerede nok samfunnslære i pensum.

Fremskrittspartiet fikk 20 prosent oppslutning på den siste gallupen, ergo
tar du feil. Den dagen norske elever har nok samfunnslære på skolen ramler
FrP under sperregrensa.

Post by Tom Chr. Holm Adamsen
Men, når skal du innse at norge har nok humanister, Geir.

Den dagen FrP faller under sperregrensa.


Geir Hongrø

[Tom Chr. Holm Adamsen]

Post by Geir Hongrø
Regner med at den nye regjeringen vil reversere denne utviklingen til
høsten. Behovet for sykepleier og ingeniører vil riktignok øke uansett, men
nedgangen i behovet for humanister vil ta slutt når det kommer en ordentlig
regjering på plass.

Tidligere AP-regjeringer har ikke gjort annet enn å kutte i bevilgnigner
til forskning og utdanning. "Griske Giske" er et eksempel på en man
_ikke_ vil ha som forskningsminister.

Norge er allerede proppfull av mediokre journalister og humanister.



TC.
Seattle, WA

[Geir Hongrø]

Post by Tom Chr. Holm Adamsen

Post by Geir Hongrø
Regner med at den nye regjeringen vil reversere denne utviklingen til
høsten. Behovet for sykepleier og ingeniører vil riktignok øke uansett, men
nedgangen i behovet for humanister vil ta slutt når det kommer en ordentlig
regjering på plass.

Tidligere AP-regjeringer har ikke gjort annet enn å kutte i bevilgnigner
til forskning og utdanning. "Griske Giske" er et eksempel på en man _ikke_
vil ha som forskningsminister.
Norge er allerede proppfull av mediokre journalister og humanister.

Nei, det er alt for få av dem. Men mye av den mer avanserte samfunns- og
humanoriautdanningen kan forsåvidt med fordel flyttes ned til obligatorisk
grunnskolenivå, all den tid den strengt tatt gir mer almenndannelse enn
direkte spesialisert kunnskap.


Geir Hongrø

[Tom Chr. Holm Adamsen]

Post by Geir Hongrø

Post by Tom Chr. Holm Adamsen

Post by Geir Hongrø
Regner med at den nye regjeringen vil reversere denne utviklingen til
høsten. Behovet for sykepleier og ingeniører vil riktignok øke uansett, men
nedgangen i behovet for humanister vil ta slutt når det kommer en ordentlig
regjering på plass.

Tidligere AP-regjeringer har ikke gjort annet enn å kutte i bevilgnigner
til forskning og utdanning. "Griske Giske" er et eksempel på en man _ikke_
vil ha som forskningsminister.
Norge er allerede proppfull av mediokre journalister og humanister.

Nei, det er alt for få av dem. Men mye av den mer avanserte samfunns- og
humanoriautdanningen kan forsåvidt med fordel flyttes ned til obligatorisk
grunnskolenivå, all den tid den strengt tatt gir mer almenndannelse enn
direkte spesialisert kunnskap.

Etter det jeg forstår er det stor arbeidsledighet blant disse
utdanningene, eller så får de saksbehandlerjobb i en eller annen offentlig
etat som ikke står i stil til deres utdanning. Når det er over 1500 søkere
til en journaliststilling i Flyktningerådet vitner jo om at det er for
mange av dem.


TC.
Seattle, WA

[Geir Hongrø]

Post by Tom Chr. Holm Adamsen
Etter det jeg forstår er det stor arbeidsledighet blant disse
utdanningene, eller så får de saksbehandlerjobb i en eller annen offentlig
etat som ikke står i stil til deres utdanning. Når det er over 1500 søkere
til en journaliststilling i Flyktningerådet vitner jo om at det er for
mange av dem.

Det vitner bare om at det ikke blir opprettet nok stillinger for dem. Det
offentlige skal ha som oppgave å opprette alle de stillingene det private
ikke klarer å opprette. Der har regjeringen Bondevik forsømt seg.


Geir Hongrø

[John Hilt]

On Mon, 2 May 2005 11:43:08 +0200 Geir Hongrø
wrote in news:no.samfunn.politikk.diverse

Post by Geir Hongrø
Det vitner bare om at det ikke blir opprettet nok stillinger for dem. Det
offentlige skal ha som oppgave å opprette alle de stillingene det private
ikke klarer å opprette. Der har regjeringen Bondevik forsømt seg.

Aldeles ikke. Supperådsansatte parasitter har vi allerede mer enn
nok av.

- Når byråkratiet overgår seg selv
http://tux1.aftenposten.no/meninger/leder_morgen/d189725.htm

- Siden 1950 er antall ansatte i offentlig sektor femdoblet, fra 140 000
til 715 000. Byråkratiet har sine jernlover, og Parkinson har bidratt
med sine. All erfaring viser at et byråkrati som tillates å leve i fred,
vil avle enda mer byråkrati, på bekostning av produktive oppgaver.

Derfor trengs målrettet trimming og slanking, åpenhet og offentlig
søkelys. Sunn fornuft kommer særskilt vel med.
__________________________________

[Brumle Måseegg]

Post by Geir Hongrø
Regner med at den nye regjeringen vil reversere denne utviklingen til
høsten. Behovet for sykepleier og ingeniører vil riktignok øke uansett,
men nedgangen i behovet for humanister vil ta slutt når det kommer en
ordentlig regjering på plass.

Rent timingsmessig passer dette dog godt nå. Jeg er enig i at det er en
viss fare for at vi får en regjering til høsten som vil anse det som en
viktig oppgave å ansette drøssevis av kunnskapsløse synsere i
departyementer.

Men - de unge som velger utdannelse i dag, vil ikke komme ut i arbeidslivet
før det regjeringsskiftet som automatisk vil komme i 2009, når folk oppdager
hva de må betale for å fø på alle de byråkratene som den nye regjering akter
ansette. Og etter 2009 kan du trygt regne med at det vil gå temmelig mange
år før det igjen blir behov for å ansette noen nye dåsemikler i Staten.

[JAG]

Dette blir et absurd utgangspunkt egentlig.

Opp igjennon historien,siste 8000 år, så har vi i sivilisasjonen hatt et
system hvor en stor andel av oss har livnæret seg ved å adferdstyre "kveget"
med illusjon og livsløgn.

Rent genetisk så er vi altså idag fortsatt stuck med en hel haug gruppe
mennesker som intuitivt velger så nært opp imot det samme som genetisk
tidligere generasjoner har valgt for livets oppholdelse(overlevelse og
videreføring av gener).

Valget folk idag gjør når det gjelder "adferd" valg av studier på
unversitetet bestemmes nettopp av hva som har vært en smart
overlevelsesstrategi tidligere i evolusjonen.

At en stor gruppe folk velger synsefag og illusjonsfag idag er vel egentlig
å forvente?

JAG

Post by Tom Chr. Holm Adamsen
Hvis du vil ha jobb i framtida, bør du ikke bli journalist, musiker eller
humanist. Det er ingeniører og sykepleiere Norge trenger.
Fra http://www.dagbladet.no/dinside/2005/04/30/430337.html
- Et faresignal vi må ta på alvor, sier Paul Chaffey, administrerende
direktør i Abelia, NHOs avdeling for kunnskapsbedrifter.
De utdanningene det er stor etterspørsel etter i arbeidslivet nå, er det
liten interesse for. For de yrkene det vil bli større etterspørsel etter i
framtida, er trenden den samme. Søkningen til både realfag og
sykepleierutdanningen går tilbake, mens journalistikk og historie går
fram.
- Allerede i dag får vi tilbakemeldinger fra våre medlemsbedrifter om at
det er vanskelig å få tak i godt kvalifisert arbeidskraft, sier Chaffey.
--------
Dette var ikke overraskende, men er dessverre leit å høre. Norge kommer
til å stå over en krise når eldrebølgen av ingeniører og realister snart
pensjonerer seg. Ikke bare blir det mangel på kvalifisert arbeidskraft,
men rekrutteringen til utdanning og undervisning av fremtidige realister
vil bli svekket.
Politikere bør snarest sørge for mer realfagsundervisning fra
grunnskolenivå og oppover, samt gjøre naturvitenskap til et
satsningsområde.
Bærekraftig utvikling, miljø og teknologi vil i fremtiden avhenge av
rekrutteringen til naturvitenskaplige disipliner.
TC.
Seattle, WA

[Tom Chr. Holm Adamsen]

Post by JAG
Dette blir et absurd utgangspunkt egentlig.
Opp igjennon historien,siste 8000 år, så har vi i sivilisasjonen hatt et
system hvor en stor andel av oss har livnæret seg ved å adferdstyre "kveget"
med illusjon og livsløgn.
Rent genetisk så er vi altså idag fortsatt stuck med en hel haug gruppe
mennesker som intuitivt velger så nært opp imot det samme som genetisk
tidligere generasjoner har valgt for livets oppholdelse(overlevelse og
videreføring av gener).
Valget folk idag gjør når det gjelder "adferd" valg av studier på
unversitetet bestemmes nettopp av hva som har vært en smart
overlevelsesstrategi tidligere i evolusjonen.
At en stor gruppe folk velger synsefag og illusjonsfag idag er vel egentlig
å forvente?

Vi vil alltid ha folk som velger slike fag. Problemet er at disse fagene
har tatt "markedsandel" fra realfaglige studier. I og med at
etterspørselen etter realister bare kommer til å øke, og
antallet realfagsstudenter synker, blir dette et problem i fremtiden.
Vi kan klare oss uten historikere og journalister bedre enn om vi ikke har
ingeniører og realister. Vår teknologiske hverdag avhenger av slike.


TC.
Seattle, WA

[Geir Hongrø]

Post by Tom Chr. Holm Adamsen

Post by JAG
Dette blir et absurd utgangspunkt egentlig.
Opp igjennon historien,siste 8000 år, så har vi i sivilisasjonen hatt et
system hvor en stor andel av oss har livnæret seg ved å adferdstyre "kveget"
med illusjon og livsløgn.
Rent genetisk så er vi altså idag fortsatt stuck med en hel haug gruppe
mennesker som intuitivt velger så nært opp imot det samme som genetisk
tidligere generasjoner har valgt for livets oppholdelse(overlevelse og
videreføring av gener).
Valget folk idag gjør når det gjelder "adferd" valg av studier på
unversitetet bestemmes nettopp av hva som har vært en smart
overlevelsesstrategi tidligere i evolusjonen.
At en stor gruppe folk velger synsefag og illusjonsfag idag er vel egentlig
å forvente?

Vi vil alltid ha folk som velger slike fag. Problemet er at disse fagene
har tatt "markedsandel" fra realfaglige studier. I og med at
etterspørselen etter realister bare kommer til å øke, og antallet
realfagsstudenter synker, blir dette et problem i fremtiden.

Hva slags fag som er etterspurt trenger ikke overlates til markedet alene.
Politikerne bør også kunne styre det litt. Hvis det er overskudd på
humanister i forhold til hva som finnes av arbeidsplasser, da bør
politikerne opprette de arbeidsplassene i det offentlige.


Geir Hongrø

[Jan Erik Renslo]

Post by Geir Hongrø
Hva slags fag som er etterspurt trenger ikke overlates til markedet alene.
Politikerne bør også kunne styre det litt. Hvis det er overskudd på
humanister i forhold til hva som finnes av arbeidsplasser, da bør
politikerne opprette de arbeidsplassene i det offentlige.
Geir Hongrø

... eller vi kan prøve å snu utviklingen og skape større interesse for
teknologi- ingeniør og realfag?

Hva har du tenkt vi skal leve av i Norge den gangen oljen tar slutt, hvis vi
er samfunnsvitere, humanister, jurister og økonomer alle sammen?

-Jan Erik

[John Hilt]

On Mon, 2 May 2005 13:24:57 +0200 Jan Erik Renslo
wrote in news:no.samfunn.politikk.diverse

Post by Jan Erik Renslo
Hva har du tenkt vi skal leve av i Norge den gangen oljen tar slutt, hvis vi
er samfunnsvitere, humanister, jurister og økonomer alle sammen?

Da skal vi utvandre til Sverige, landet der alt en trenger er gratis.

[Tom Chr. Holm Adamsen]

Post by Jan Erik Renslo

Post by Geir Hongrø
Hva slags fag som er etterspurt trenger ikke overlates til markedet alene.
Politikerne bør også kunne styre det litt. Hvis det er overskudd på
humanister i forhold til hva som finnes av arbeidsplasser, da bør
politikerne opprette de arbeidsplassene i det offentlige.
Geir Hongrø

... eller vi kan prøve å snu utviklingen og skape større interesse for
teknologi- ingeniør og realfag?
Hva har du tenkt vi skal leve av i Norge den gangen oljen tar slutt, hvis vi
er samfunnsvitere, humanister, jurister og økonomer alle sammen?

Slapp helt av. Geir har sikkert en løsning.


TC.
Seattle, WA

[John Hilt]

On Mon, 2 May 2005 09:48:46 -0700 Tom Chr. Holm Adamsen
wrote in news:no.samfunn.politikk.diverse

Post by Tom Chr. Holm Adamsen

Post by Jan Erik Renslo
Hva har du tenkt vi skal leve av i Norge den gangen oljen tar slutt, hvis vi
er samfunnsvitere, humanister, jurister og økonomer alle sammen?

Slapp helt av. Geir har sikkert en løsning.

Jepp. Løsningen er at alle stilles fritt til å studere dillefag til de
går av med pensjon. Mens bilmekanikere, pizzabud og andre
som velger praktiske yrker settes i fengsel. Deres yrkesvalg
gjør dem jo automatisk til motbydelige rasister.

[Geir Hongrø]

Post by Jan Erik Renslo

Post by Geir Hongrø
Hva slags fag som er etterspurt trenger ikke overlates til markedet alene.
Politikerne bør også kunne styre det litt. Hvis det er overskudd på
humanister i forhold til hva som finnes av arbeidsplasser, da bør
politikerne opprette de arbeidsplassene i det offentlige.
Geir Hongrø

... eller vi kan prøve å snu utviklingen og skape større interesse for
teknologi- ingeniør og realfag?

Gjerne det også, men det gjør løser ingen problemer på kort sikt.

Post by Jan Erik Renslo
Hva har du tenkt vi skal leve av i Norge den gangen oljen tar slutt, hvis vi
er samfunnsvitere, humanister, jurister og økonomer alle sammen?

Det vi skal leve av i Norge den dagen oljen tar slutt er kunnskap.

Foruten gass og Oljefondet, naturligvis.


Geir Hongrø

[Tom Chr. Holm Adamsen]

Post by Geir Hongrø

Post by Jan Erik Renslo
... eller vi kan prøve å snu utviklingen og skape større interesse for
teknologi- ingeniør og realfag?

Gjerne det også, men det gjør løser ingen problemer på kort sikt.

Det er snakk om langsiktig tenkning her, Geir. Din planøkonomiske
fascisme med tvang og uendelige offentlige stillinger hører ikke hjemme i
langsiktig økonomi.

Post by Geir Hongrø

Post by Jan Erik Renslo
Hva har du tenkt vi skal leve av i Norge den gangen oljen tar slutt, hvis vi
er samfunnsvitere, humanister, jurister og økonomer alle sammen?

Det vi skal leve av i Norge den dagen oljen tar slutt er kunnskap.
Foruten gass og Oljefondet, naturligvis.

Kunnskap om hva, Geir? Kunnskap skal selges og det må være kjøpere. Kan du
nevne noe kunnskap, foruten teknologi, som Norge skal eksportere?
For å foredle og dra nytte av gass på norsk kontinentalsokkel behøves det
ingeniører og personer med geoteknisk-, kjemisk og prosessvitenskap. Dette
er jo første kriterie for å selge gass som produkt.
Norge burde sørge for å styrke forskningen på alternative energikilder,
gjerne også atomkraft. Veldig mye ligger tilrette for dette allerede.



TC.
Seattle, WA

[Geir Hongrø]

Post by Tom Chr. Holm Adamsen
Kunnskap om hva, Geir? Kunnskap skal selges og det må være kjøpere. Kan du
nevne noe kunnskap, foruten teknologi, som Norge skal eksportere?

Om fremtiden er det vanskelig å spå. Språkkunnskaper og kulturkunnskap vil
trolig bli viktigere og viktigere for å tjene penger på FOR EKSEMPEL
ingeniører sitt arbeid i utlandet.


Geir Hongrø

[Tom Chr. Holm Adamsen]

Post by Geir Hongrø

Post by Tom Chr. Holm Adamsen
Kunnskap om hva, Geir? Kunnskap skal selges og det må være kjøpere. Kan du
nevne noe kunnskap, foruten teknologi, som Norge skal eksportere?

Om fremtiden er det vanskelig å spå. Språkkunnskaper og kulturkunnskap vil
trolig bli viktigere og viktigere for å tjene penger på FOR EKSEMPEL
ingeniører sitt arbeid i utlandet.

Innen naturvitenskap forstår man hverandre gjennom matematikk og
naturlover, altså eksakte vitenskaper, som har et felles
kunnskapsgrunnlag. Kommunikasjon mellom fagmiljøer er ikke, og kommer ikke
til å bli, problematisk i fremtiden.

Og, igjen taler du med to tunger, Geir. Først skriver du at Norge skal
leve på gass og Oljefond og deretter at fremtiden er vanskelig å spå.
Din selektive synsing om energipolitikk og fremtidige kunnskapskrav holder
ikke mål. Når skal du våkne, Geir?

TC.
Seattle, WA

[Erik Naggum]

Post by Tom Chr. Holm Adamsen
Innen naturvitenskap forstår man hverandre gjennom matematikk og
naturlover, altså eksakte vitenskaper, som har et felles
kunnskapsgrunnlag. Kommunikasjon mellom fagmiljøer er ikke, og kommer
ikke til å bli, problematisk i fremtiden.

Snodig da at leserne av Science sier at det de har størst problemer med,
er å lese artikler fra andre fag enn sitt eget og at Nature arbeider for
å gjøre artiklene sine tilgjengelig for alle lesere ved å la en helt
annen fagmann skrive en «perspective» artikkel -- og får veldig god
tilbakemelding på denne ordningen. Det burde jo ikke ha vært noe behov
for dette hvis det du sier er sant. Selv har jeg begynt å lese meg opp
på matematisk statistikk for å forstå mer av det jeg leser -- hine hårde
dagers statistikk-kurs er langt fra tilstrekkelig.
Hvis du kan demonstrere at du kan lese et helt volume av Nature,
Science og f eks PNAS uten forståelsesproblemer av noe slag, synes jeg
du bør slå det større opp enn bare her på Usenet.

Post by Tom Chr. Holm Adamsen
Og, igjen taler du med to tunger, Geir. Først skriver du at Norge
skal leve på gass og Oljefond og deretter at fremtiden er vanskelig å
spå. Din selektive synsing om energipolitikk og fremtidige
kunnskapskrav holder ikke mål. Når skal du våkne, Geir?

Når skal du slutte å bry deg om mennesker du ikke får gjort noe med uansett?

[Tom Chr. Holm Adamsen]

Post by Tom Chr. Holm Adamsen
Innen naturvitenskap forstår man hverandre gjennom matematikk og
naturlover, altså eksakte vitenskaper, som har et felles kunnskapsgrunnlag.
Kommunikasjon mellom fagmiljøer er ikke, og kommer ikke til å bli,
problematisk i fremtiden.

Snodig da at leserne av Science sier at det de har størst problemer med, er å
lese artikler fra andre fag enn sitt eget og at Nature arbeider for å gjøre
artiklene sine tilgjengelig for alle lesere ved å la en helt annen fagmann
skrive en «perspective» artikkel -- og får veldig god tilbakemelding på denne
ordningen. Det burde jo ikke ha vært noe behov for dette hvis det du sier er
sant. Selv har jeg begynt å lese meg opp på matematisk statistikk for å
forstå mer av det jeg leser -- hine hårde dagers statistikk-kurs er langt fra
tilstrekkelig.
Hvis du kan demonstrere at du kan lese et helt volume av Nature,
Science og f eks PNAS uten forståelsesproblemer av noe slag, synes jeg du bør
slå det større opp enn bare her på Usenet.

Jeg tror du missforsto, Erik. Selv om man er naturviter betyr jo ikke det
at man kan ha en dyp forståelse for alt av vitenskap som bedrives. Når jeg
skrev "mellom fagmiljøer" var dette f.eks. mellom kjemikere eller mellom
astronomer. Innen hvert fagfelt, hvertfall, har man felles utrykksmetoder
(SI-enheter, nomenklatur, etc.) som gjør at jeg kan "lese" en
kjemiartikkel på japansk uten å kunne japans.

Post by Tom Chr. Holm Adamsen
Og, igjen taler du med to tunger, Geir. Først skriver du at Norge skal leve
på gass og Oljefond og deretter at fremtiden er vanskelig å spå. Din
selektive synsing om energipolitikk og fremtidige kunnskapskrav holder ikke
mål. Når skal du våkne, Geir?

Når skal du slutte å bry deg om mennesker du ikke får gjort noe med uansett?

Nei det vet jeg faktisk ikke.

TC.
Seattle, WA

[Erik Naggum]

Post by Tom Chr. Holm Adamsen

Post by Erik Naggum

Post by Tom Chr. Holm Adamsen
Innen naturvitenskap forstår man hverandre gjennom matematikk og
naturlover, altså eksakte vitenskaper, som har et felles
kunnskapsgrunnlag. Kommunikasjon mellom fagmiljøer er ikke, og kommer
ikke til å bli, problematisk i fremtiden.

Snodig da at leserne av Science sier at det de har størst problemer
med, er å lese artikler fra andre fag enn sitt eget og at Nature
arbeider for å gjøre artiklene sine tilgjengelig for alle lesere ved å
la en helt annen fagmann skrive en «perspective» artikkel -- og får
veldig god tilbakemelding på denne ordningen. Det burde jo ikke ha
vært noe behov for dette hvis det du sier er sant. Selv har jeg begynt
å lese meg opp på matematisk statistikk for å forstå mer av det jeg
leser -- hine hårde dagers statistikk-kurs er langt fra tilstrekkelig.
Hvis du kan demonstrere at du kan lese et helt volume av Nature,
Science og f eks PNAS uten forståelsesproblemer av noe slag, synes jeg
du bør slå det større opp enn bare her på Usenet.

Jeg tror du missforsto, Erik. Selv om man er naturviter betyr jo ikke
det at man kan ha en dyp forståelse for alt av vitenskap som bedrives.

Det er du som påstår at kommunikasjon mellom fagmiljøler ikke er [nå] og
ikke kommer til å bli problematisk i fremtiden, og det er allerede
opplagt at du snakker om naturvitenskap. Jeg viser til at av det som
publiseres i ett og samme naturvitenskapelige tidsskrift, nemlig i
Nature, i Science, eller i PNAS, er så vanskelig tilgjengelig for den
jevne leser, som allerede er naturviter og forsker, at de er veldig
glade for å få sammendragene og perspektivartiklene og at de ikke engang
prøver å lese og forstå artikler fra tilliggende fag.
Det finnes med andre ord temmelig klare tegn på at kommunikasjon mellom
fagmiljøene er et problem idag og vil fortsette å være et problem i
fremtiden.

Post by Tom Chr. Holm Adamsen
Når jeg skrev "mellom fagmiljøer" var dette f.eks. mellom kjemikere
eller mellom astronomer.

Ja, og? Vet du ikke hva slags artikler som står i Nature, i Science,
eller i PNAS?

Post by Tom Chr. Holm Adamsen
Innen hvert fagfelt, hvertfall, har man felles utrykksmetoder
(SI-enheter, nomenklatur, etc.) som gjør at jeg kan "lese" en
kjemiartikkel på japansk uten å kunne japansk.

Jaha. Noe av det viktigste en lærer som forsker, er at en ikke kan bruke
sine egne gjetninger til noe uten å undersøke om de faktisk holder vann.
Hva gjør du for å undersøke om du har forstått det som står i en
artikkel på japansk riktig?

[Tom Chr. Holm Adamsen]

Det er du som påstår at kommunikasjon mellom fagmiljøler ikke er [nå] og ikke
kommer til å bli problematisk i fremtiden, og det er allerede opplagt at du
snakker om naturvitenskap. Jeg viser til at av det som publiseres i ett og
samme naturvitenskapelige tidsskrift, nemlig i Nature, i Science, eller i
PNAS, er så vanskelig tilgjengelig for den jevne leser, som allerede er
naturviter og forsker, at de er veldig glade for å få sammendragene og
perspektivartiklene og at de ikke engang prøver å lese og forstå artikler fra
tilliggende fag.
Det finnes med andre ord temmelig klare tegn på at kommunikasjon
mellom fagmiljøene er et problem idag og vil fortsette å være et problem i
fremtiden.

Når jeg skrev "mellom fagmiljøer" var dette f.eks. mellom kjemikere eller
mellom astronomer.

Ja, og? Vet du ikke hva slags artikler som står i Nature, i Science, eller i
PNAS?

Jeg leser både Nature og Science regelmessig og PNAS i ny og ne. Disse
tidsskriftene inneholder veldig mye "cutting edge research" som
selvfølgelig kan være vanskelig å forstå. Slik vil det være når man
beveger seg inn i et felt hvor det foregår en banebrytende utvikling.
Ved å lese "review" artikler kan forskeren få overblikk over et felt for
så å lese mer detaljerte artikler. Det er jo helt normalt.

Innen hvert fagfelt, hvertfall, har man felles utrykksmetoder (SI-enheter,
nomenklatur, etc.) som gjør at jeg kan "lese" en kjemiartikkel på japansk
uten å kunne japansk.

Jaha. Noe av det viktigste en lærer som forsker, er at en ikke kan bruke sine
egne gjetninger til noe uten å undersøke om de faktisk holder vann. Hva gjør
du for å undersøke om du har forstått det som står i en artikkel på japansk
riktig?

Har du lest en artikkel om f.eks. organisk kjemi før?

TC.
Seattle, WA

[Erik Naggum]

Post by Tom Chr. Holm Adamsen

Post by Erik Naggum

Post by Tom Chr. Holm Adamsen
Innen hvert fagfelt, hvertfall, har man felles utrykksmetoder
(SI-enheter, nomenklatur, etc.) som gjør at jeg kan "lese" en
kjemiartikkel på japansk uten å kunne japansk.

Jaha. Noe av det viktigste en lærer som forsker, er at en ikke kan
bruke sine egne gjetninger til noe uten å undersøke om de faktisk
holder vann. Hva gjør du for å undersøke om du har forstått det som
står i en artikkel på japansk riktig?

Har du lest en artikkel om f.eks. organisk kjemi før?

Jeg tolker det som «ingenting», for hadde du kunnet svare med noe annet
enn et dumt retorisk spørsmål, ville du ha sett den enorme verdien av
det i forhold til å stille dumme retoriske spørsmål som «svar».

[Tom Chr. Holm Adamsen]

Post by Tom Chr. Holm Adamsen

Post by Erik Naggum

Post by Tom Chr. Holm Adamsen
Innen hvert fagfelt, hvertfall, har man felles utrykksmetoder
(SI-enheter, nomenklatur, etc.) som gjør at jeg kan "lese" en
kjemiartikkel på japansk uten å kunne japansk.

Jaha. Noe av det viktigste en lærer som forsker, er at en ikke kan bruke
sine egne gjetninger til noe uten å undersøke om de faktisk holder vann.
Hva gjør du for å undersøke om du har forstått det som står i en artikkel
på japansk riktig?

Har du lest en artikkel om f.eks. organisk kjemi før?

Jeg tolker det som «ingenting», for hadde du kunnet svare med noe annet enn
et dumt retorisk spørsmål, ville du ha sett den enorme verdien av det i
forhold til å stille dumme retoriske spørsmål som «svar».

Javel, greit nok. For å forklare dette så hadde det faktisk vært en fordel
om du hadde lest en kjemiartikkel. Når du velger å svare slik antar jeg at
det betyr "nei".
Så, i f.eks. kjemisk litteratur blir reaksjonslikninger, syntesetrinn,
reagenser, etc. omhandlet på en standard metode, uavhengig av språk, som
gjør det mulig å reprodusere og/eller følge innholdet i teksten.
IUPAC (International Union of Pure and Applied Chemistry) har blitt enige
om en felles standard og nomenklatur for nettopp å gjøre det enklere å
kommunisere mellom landegrenser og innad i faget.


TC.
Seattle, WA

[Erik Naggum]

Post by Tom Chr. Holm Adamsen
Javel, greit nok. For å forklare dette så hadde det faktisk vært en
fordel om du hadde lest en kjemiartikkel. Når du velger å svare slik
antar jeg at det betyr "nei".

Herregud, menneske. Her stiller du idiotiske retoriske spørsmål og så
kan du ikke ta kritikk for det, men skal komme her og ta igjen?
Fytterakkern. Selvfuckingfølgelig har jeg lest artikler om organisk
kjemi før.

Post by Tom Chr. Holm Adamsen
Så, i f.eks. kjemisk litteratur blir reaksjonslikninger, syntesetrinn,
reagenser, etc. omhandlet på en standard metode, uavhengig av språk, som
gjør det mulig å reprodusere og/eller følge innholdet i teksten.
IUPAC (International Union of Pure and Applied Chemistry) har blitt
enige om en felles standard og nomenklatur for nettopp å gjøre det
enklere å kommunisere mellom landegrenser og innad i faget.

Og dette skal liksom være et argument FOR at der ikke eksisterer
problemer med kommunikasjon MELLOM fagmiljøer? Jeg har forsøkt å
fortelle deg at dersom du er i stand til å lese et helt volume av Nature
eller Science eller PNAS uten problemer, så bør du ikke bare briefe med
det her på Usenet, du bør gå David Tammet en høy gang og få kommet deg
på David Letterman show (vi får programmene en uke etter at de er sendt
i USA her på berget) og få ditt eget program på Science Channel, for da
går du utenpå alt som finnes av fremragende naturvitenskapelige forskere
verden over.
Påstander som «Innen naturvitenskap forstår man hverandre gjennom
matematikk og naturlover, altså eksakte vitenskaper, som har et felles
kunnskapsgrunnlag. Kommunikasjon mellom fagmiljøer er ikke, og kommer
ikke til å bli, problematisk i fremtiden.» vitner om så total mangel på
forståelse av de forskjellige fags modeller og virkelighetstilnærming at
det er helt utrolig. Dette er imidlertid en ikke uvanlig naivitet hos de
som tror at deres eget fag er akkurat som de andre fagene -- på grunn av
manglende kunnskaper om andre fags modeller. En skal ha arbeidet
uhyggelig lite med inter- og transdisiplinære problemer for å være så
naiv at man tror de samme ordene betyr det samme i forskjellige fag og
at det er tilstrekkelig å «forstå hverandre gjennom matematikk og
naturlover». Og å gå ut fra at det å kunne «lese» en artikkel på et
annet sprog fordi man hopper over all teksten og forstår bare formlene
innen sitt eget fag kan brukes til å ekstrapolere for nettopp inter- og
transdisiplinær kommunikasjon, vitner om så alvorlig mangel på
forståelse av følgeriktighet og vitenskapelig metode at det er rent
skremmende.
Kan jeg kaste vilkårlig mange artikler fra matematisk statistikk til
deg og regne med at du alltd forstår hva de handler om og aldri har
problemer med å forstå hva i den virkelige verden de beskriver slik at
du kan anvende det du leser? Isåfall går du utenpå alt som finnes av
matematiske statistikere, også. Jeg har inntil du dukket opp faktisk
aldri sett noen som virkelig mener at det ikke er problematisk for dem å
forstå en vilkårlig artikkel eller kommunikasjon fra et annet fagfelt,
så jeg tror at dette «sample of one» som du dermed utgjør ikke er mulig.
Jeg tror, kort og godt, at du skryter på deg noe du aldri noensinne vil
klare å vise i den virkelige verden. Påstanden din om ett, felles
kunnskapsgrunnlag for alle naturvitenskapelige fag er i beste fall
sophomoric, i verste fall kunnskapsløs på en hittil ukjent øvre ende av
skalaen.
Hva faen er det du driver med som klarer å innbille deg så stupide ting
som at det ikke eksisterer og ikke vil eksistere kommunikasjonsproblemer
mellom fagmiljøer når hele resten av forskningsverdenen arbeider intenst
med det store og tilsynelatende uløselige problemet at det tar mange år
før forskningsresultater får kommersielle anvendelser ene og alene fordi
det tar lang, lang tid å formidle dem slik at de når frem til noen som
kan ha bruk for dem? Hva kan det komme av at du, til forskjell fra alle
de som prøver seg på en interdisiplinær karrière, ikke forstår at
fordypningskravet i de enkelte fagene er så sterkt at ingen lenger
rekker å få til noe av betydning i mer enn ett fag før de har fått
tenure -- og ikke får tenure om de prøver seg på dette tidligere?
Hvordan kan det ha seg at du vet at det ikke er og ikke vil bli
kommunikasjonsproblemer mellom fagmiljøene, når disse problemene har
opptatt fagfolk i 100 år snart?

[Brumle Måseegg]

Post by Geir Hongrø

Post by Jan Erik Renslo
Hva har du tenkt vi skal leve av i Norge den gangen oljen tar slutt, hvis vi
er samfunnsvitere, humanister, jurister og økonomer alle sammen?

Det vi skal leve av i Norge den dagen oljen tar slutt er kunnskap.
Foruten gass og Oljefondet, naturligvis.

Men det må være relevante kunnskaper som kan føre til vedriskapning, og ikke
fjollet sysning av Blindernske professorer fra elfenbeinstårnene sine.

[Tom Chr. Holm Adamsen]

Post by Geir Hongrø

Post by Tom Chr. Holm Adamsen
Vi vil alltid ha folk som velger slike fag. Problemet er at disse fagene
har tatt "markedsandel" fra realfaglige studier. I og med at
etterspørselen etter realister bare kommer til å øke, og antallet
realfagsstudenter synker, blir dette et problem i fremtiden.

Hva slags fag som er etterspurt trenger ikke overlates til markedet alene.
Politikerne bør også kunne styre det litt. Hvis det er overskudd på
humanister i forhold til hva som finnes av arbeidsplasser, da bør
politikerne opprette de arbeidsplassene i det offentlige.

Jeg forstår jo ut ifra dette at du er en varm tilhenger av offentlig
sløsing. Forøvrig bør studentene forstå at de må innrette seg etter hva
som, i minste fall, er kravet til en høyere grad som kan gi jobb etter
utdanning. Det er da en øvre grense på hvor mange antropologer og
sosiologer vi har bruk for.


TC.
Seattle, WA

[Geir Hongrø]

Post by Tom Chr. Holm Adamsen
Jeg forstår jo ut ifra dette at du er en varm tilhenger av offentlig
sløsing. Forøvrig bør studentene forstå at de må innrette seg etter hva
som, i minste fall, er kravet til en høyere grad som kan gi jobb etter
utdanning. Det er da en øvre grense på hvor mange antropologer og
sosiologer vi har bruk for.

Den grensa er ikke nådd. Selv fatter jeg ikke hvorfor kommersielle bedrifter
ikke i større grad ser verdien i å ansette sosialantropologer, som vet
veldig mye om kultur, både fremmede kulturer og subkulturer innad i Norge,
som burde være dyrebar kunnskap i markedsføringsøyemed.


Geir Hongrø

[Tom Chr. Holm Adamsen]

Post by Geir Hongrø

Post by Tom Chr. Holm Adamsen
Jeg forstår jo ut ifra dette at du er en varm tilhenger av offentlig
sløsing. Forøvrig bør studentene forstå at de må innrette seg etter hva
som, i minste fall, er kravet til en høyere grad som kan gi jobb etter
utdanning. Det er da en øvre grense på hvor mange antropologer og
sosiologer vi har bruk for.

Den grensa er ikke nådd. Selv fatter jeg ikke hvorfor kommersielle bedrifter
ikke i større grad ser verdien i å ansette sosialantropologer, som vet
veldig mye om kultur, både fremmede kulturer og subkulturer innad i Norge,
som burde være dyrebar kunnskap i markedsføringsøyemed.

Vet du med sikkerhet at bedrifter _ikke_ ansetter sosiologer eller
antropologer? Har det slått deg at det kanskje kommer an på de øvrige
kunnskapene disse har ikke rettferdiggjør opprettelsen av en ny stilling?



TC.
Seattle, WA

[John Hilt]

On Tue, 3 May 2005 02:25:09 +0200 Geir Hongrø
wrote in news:no.samfunn.politikk.diverse

Post by Geir Hongrø
Selv fatter jeg ikke hvorfor kommersielle bedrifter
ikke i større grad ser verdien i å ansette sosialantropologer, som vet
veldig mye om kultur, både fremmede kulturer og subkulturer innad i Norge,
som burde være dyrebar kunnskap i markedsføringsøyemed.

Kan det være fordi mange sosialantropologer lever helt i sin egen
bokverden, blinde for virkeligheten?

http://www.aftenposten.no/kul_und/article734785.ece

- Uttrykk for denne blindhet ble servert av sosialantropologen Thomas
Hylland Eriksen som etter 11. september 2001 hevdet at den islamske
verden ikke finnes.
_______________

[Geir Hongrø]

Post by John Hilt
On Tue, 3 May 2005 02:25:09 +0200 Geir Hongrø
wrote in news:no.samfunn.politikk.diverse

Post by Geir Hongrø
Selv fatter jeg ikke hvorfor kommersielle bedrifter
ikke i større grad ser verdien i å ansette sosialantropologer, som vet
veldig mye om kultur, både fremmede kulturer og subkulturer innad i Norge,
som burde være dyrebar kunnskap i markedsføringsøyemed.

Kan det være fordi mange sosialantropologer lever helt i sin egen
bokverden, blinde for virkeligheten?
http://www.aftenposten.no/kul_und/article734785.ece
- Uttrykk for denne blindhet ble servert av sosialantropologen Thomas
Hylland Eriksen som etter 11. september 2001 hevdet at den islamske
verden ikke finnes.

Sorry, men jeg tror nok Hylland Eriksen vet mer om kultur enn du gjør.


Geir Hongrø

[John Hilt]

On Tue, 3 May 2005 16:25:10 +0200 Geir Hongrø
wrote in news:no.samfunn.politikk.diverse

Post by Geir Hongrø

Post by John Hilt
- Uttrykk for denne blindhet ble servert av sosialantropologen Thomas
Hylland Eriksen som etter 11. september 2001 hevdet at den islamske
verden ikke finnes.

Sorry, men jeg tror nok Hylland Eriksen vet mer om kultur enn du gjør.

Når han hevder at den islamske verden ikke finnes? Da er han
overkvalifisert til å bli informsjonsansvarlig for Blindeforbundet,
og ingenting annet.

[Erik Naggum]

Post by Tom Chr. Holm Adamsen
Jeg forstår jo ut ifra dette at du er en varm tilhenger av offentlig
sløsing.

Jeg tror Geir Hongrø er like drittlei av å bli fortalt hva han mener som
jeg er. Kutt nå ut denne uskikken og forsøk heller å argumentere for noe
du vet noe om, som f eks for noe du selv mener er viktig. Hva
enkeltpersoner MENER her på Usenet har forøvrig akkurat null verdi og
interesse for noen andre enn de som vil menge seg med dem i deres
private sfære. Vil du ikke ha noe med noen å gjøre i den private sfære,
så ta følgene av det og drit i å fortelle hva du mener om dem -- de bryr
seg uansett ikke om det siden de ikke vil ha deg i din private sfære,
heller, så du plager bare omgivelsene med usakligheter.

Post by Tom Chr. Holm Adamsen
Forøvrig bør studentene forstå at de må innrette seg etter hva som, i
minste fall, er kravet til en høyere grad som kan gi jobb etter
utdanning. Det er da en øvre grense på hvor mange antropologer og
sosiologer vi har bruk for.

Problemet er ikke hvor mye samfunnet har «bruk» for, men hvor mye den
enkelte som har interesse for noe, vil få bruk for det for å kunne
navigere med ønsket letthet og nytte i informasjonssamfunnet. Dersom det
er slik at interesse for noe skal medføre at man også må arbeide med
det, noe jeg betrakter som en av de aller mest uønskede konsekvensene av
den høyst uønskede spesialiseringen -- med slike ting som
«kvalitetsreform» for å gjøre det helt umulig å ta interessante kurs --
vil fag som kan bidra med nyttige og interessante perspektiver og
innsikter miste verdi fordi de som studerer det ikke vil rekke å studere
noe annet om de skal få noe igjen for det, og tilsvarende for de som vil
studere noe annet under enormt press for å få noe matnyttig igjen for
det. Under press velger de fleste mennesker blant dårlige alternativer,
så det spiller ingen rolle hvilket av dem som er best.
Vi ser allerede en utvikling i retning av at interdisiplinære og
transdisiplinære fagfolk lider veldig under publish-or-perish-øket på
vitenskapens karrièrevei, siden de ikke får plass innenfor filosofien og
ikke når opp i noen av fagene. Dette er ikke en utvikling Vesten er
tjent med, for det vi ender opp med (om vi ikke har fått det slik
allerede) er at fagfolk fra hvert sitt fag ikke engang kan snakke sammen
for å få nytte av hverandres perspektiv når de studerer det samme fenomenet.

Jeg tror vi (Norge) har lagt oss på et uhyggelig lavt gjennomsnittlig
forventet læringskapasitet fordi vi har slikt et enormt behov for ikke å
skape «tapere» sammen med en i utgangspunktet og tilsynelatende
fornuftig målsetning om at alle skal ha med seg gode kunnskaper i alle
fag før de slipper inn på høyere utdannelse, men som dessverre fører til
at de som kan og vil yte veldig godt i enkelte fag (f eks naturfag på
bekostning av samfunnsfag), opplever at de styres over i fag de misliker
og må kaste bort tid og krefter på å bli flink nok i noe de anser som
unyttig og kanskje tilogmed fag som er «gale», som f eks politisering av
historiefaget eller sprogfagene. Slikt skaper ikke interesse for disse
andre fagene og kan i verste fall produsere mennesker som betrakter dem
som noe en bør holde seg unna.
Jeg tror at de fagene en kan ha en sjanse til å bli veldig flink i
oppdages tidlig og at det vil være gunstig for alle parter om man setter
høye krav i disse fagene mens en stiller mindre høye krav i andre fag,
fremfor, slik situasjonen er idag, at man stiller forholdsvis lave krav
i de fagene man har potensial til å bli veldig flink i og forholdsvis
høye krav i de andre fagene. Dersom vi skulle la de som kan bli flinke i
noe få anledning til å bli det, måtte vi imidlertid gjøre noe med
lærerstanden først, for bare de lærerne som vil arbeide for at studenten
skal bli bedre enn seg, kan lykkes i å skape veldig gode resultater.
Dette er det ikke akkurat tradisjon for i dette landet. Isteden har vi
en destruktiv holdning om at den som har klart å komme seg til toppen,
automatisk forventes å forsvare sin stilling og ihvertfall ikke ville
lykkes å komme til toppen på ærlig vis omigjen. Vi ser særlig denne
holdningen hos de som holder på her på Usenet og som viser at de aldri
tror de kan vinne dersom de holder seg til strengt faglige argumenter.

[Ola Trygve Kvitle]

Post by Tom Chr. Holm Adamsen
Hvis du vil ha jobb i framtida, bør du ikke bli journalist, musiker eller
humanist. Det er ingeniører og sykepleiere Norge trenger.

Det er merkelig at det de siste 15-20 årene hele tiden har vært
stort behov for ingeniører i fremtiden.
Når fremtiden så ankommer er ikke behovet der lenger.


Ola Trygve Kvitle

[Tom Chr. Holm Adamsen]

Post by Ola Trygve Kvitle

Post by Tom Chr. Holm Adamsen
Hvis du vil ha jobb i framtida, bør du ikke bli journalist, musiker eller
humanist. Det er ingeniører og sykepleiere Norge trenger.

Det er merkelig at det de siste 15-20 årene hele tiden har vært
stort behov for ingeniører i fremtiden.
Når fremtiden så ankommer er ikke behovet der lenger.

I vårt teknologiavhengige samfunn vil behovet for personer med
teknisk/naturvitenskapelig utdannelse bare øke. Joda, det har vært behov
for ingeniører i lang tid fordi man har beregnet når
"eldrebølgen" kommer. Kompetanseheving og -overføring må gjøres
kontinuerlig, og en massiv rekruttering når behovet faktisk melder seg vil
ikke fungere.


TC.
Seattle, WA

[Ola Trygve Kvitle]

Post by Tom Chr. Holm Adamsen
I vårt teknologiavhengige samfunn vil behovet for personer med
teknisk/naturvitenskapelig utdannelse bare øke. Joda, det har vært behov
for ingeniører i lang tid fordi man har beregnet når
"eldrebølgen" kommer. Kompetanseheving og -overføring må gjøres
kontinuerlig, og en massiv rekruttering når behovet faktisk melder seg vil
ikke fungere.

Og i mellomtiden kan de betjene avansert utstyr som kassen i
dagligvareforretninger
eller kjøre taxi.

Ola Trygve Kvitle

[Brumle Måseegg]

Post by Ola Trygve Kvitle

Post by Tom Chr. Holm Adamsen
I vårt teknologiavhengige samfunn vil behovet for personer med
teknisk/naturvitenskapelig utdannelse bare øke. Joda, det har vært behov
for ingeniører i lang tid fordi man har beregnet når
"eldrebølgen" kommer. Kompetanseheving og -overføring må gjøres
kontinuerlig, og en massiv rekruttering når behovet faktisk melder seg
vil ikke fungere.

Og i mellomtiden kan de betjene avansert utstyr som kassen i
dagligvareforretninger
eller kjøre taxi.

Eller opprette nye arbeidsplasser for seg selv og andre.

[Ola Trygve Kvitle]

Post by Brumle MÃ¥seegg
Eller opprette nye arbeidsplasser for seg selv og andre.

En etablering av en teknologibedrift koster fort et tosiffret milionbeløp
og det er det kun et fåtall av de nyutdannede ingeniørene som disponerer.


Ola Trygve Kvitle

[Brumle Måseegg]

Post by Ola Trygve Kvitle

Post by Brumle MÃ¥seegg
Eller opprette nye arbeidsplasser for seg selv og andre.

En etablering av en teknologibedrift koster fort et tosiffret milionbeløp
og det er det kun et fåtall av de nyutdannede ingeniørene som disponerer.
Ola Trygve Kvitle

Her har vi et typisk eksempel på den tankegangen som har drevet mangen
nystartet bedrift til skifteretten. men må begynne i riktig ende. Ikke først
og fremst tenke på å ha så mye utstyr og programvare at man får kundene til
å si imponert "å så pline dere er",. men i stedet konsentrere seg om å tenke
"Hva har de potensielle kundene bruk for?"

Js, jeg er klar over at yngre folk i dag har blitt hjernevasket til å tro at
det er syndig å tenke på hva man kan få solgt, dvs lytte til disse
fryktelige markedskreftene, og at det vrimler med Hongromennesker som mener
at man skal produsere det man har lyst til å lage uansett om det er noen som
vil ha det eller ikke. Men likevel, hvorfor er det så få som bruker hodet
til å tenke: "I dag forsøkte jeg få tak i en dings som gjorde dittogdatt,
men det fantes ikke. Jeg er neppe den eneste som har lyst på denne dingsen,
så jeg forsøke lage noen slike for salg"

Enhver nyutdannet - uansett fag, må se i øynene at halvparten av de
møysommelig ervervede kunnskaper får man aldri bruk for. Og derfor er det
ingen vits i for en nyutdannet ingeniør å satse på det aller nyeste
teknologiske utstyret før man vet med sikkerhet at dette skal jeg bruke til
noe ganske konkret. Muligens er det lille som man har lært om etablering av
bedrifter det eneste som man får praktisk anvendelse for i virkeligheten.
Det er ikke hundre prosent sikkert at alle er så oppsatt på å få de aller
mest fancy løsningene heller??

[Ola Trygve Kvitle]

Post by Brumle MÃ¥seegg

Post by Ola Trygve Kvitle

Post by Brumle MÃ¥seegg
Eller opprette nye arbeidsplasser for seg selv og andre.

En etablering av en teknologibedrift koster fort et tosiffret milionbeløp
og det er det kun et fåtall av de nyutdannede ingeniørene som disponerer.
Ola Trygve Kvitle

Her har vi et typisk eksempel på den tankegangen som har drevet mangen
nystartet bedrift til skifteretten. men må begynne i riktig ende. Ikke
først og fremst tenke på å ha så mye utstyr og programvare at man får
kundene til å si imponert "å så pline dere er",. men i stedet konsentrere
seg om å tenke "Hva har de potensielle kundene bruk for?"
Js, jeg er klar over at yngre folk i dag har blitt hjernevasket til å tro
at det er syndig å tenke på hva man kan få solgt, dvs lytte til disse
fryktelige markedskreftene, og at det vrimler med Hongromennesker som
mener at man skal produsere det man har lyst til å lage uansett om det er
noen som vil ha det eller ikke. Men likevel, hvorfor er det så få som
bruker hodet til å tenke: "I dag forsøkte jeg få tak i en dings som gjorde
dittogdatt, men det fantes ikke. Jeg er neppe den eneste som har lyst på
denne dingsen, så jeg forsøke lage noen slike for salg"
Enhver nyutdannet - uansett fag, må se i øynene at halvparten av de
møysommelig ervervede kunnskaper får man aldri bruk for. Og derfor er det
ingen vits i for en nyutdannet ingeniør å satse på det aller nyeste
teknologiske utstyret før man vet med sikkerhet at dette skal jeg bruke
til noe ganske konkret. Muligens er det lille som man har lært om
etablering av bedrifter det eneste som man får praktisk anvendelse for i
virkeligheten. Det er ikke hundre prosent sikkert at alle er så oppsatt på
å få de aller mest fancy løsningene heller??

Og konklusjonen blir da at kun de færreste bør ta ingeniørutdannelse
siden det kreves at man skal ha en produktide og kapital nok til å
overleve frem til inntektene fra produktet kommer.

Idag er det feil personer som tar slik utdannelse siden de fleste i stedet
for kapital har studiegjeld når de er ferdige med utdannelsen.


Ola Trygve Kvitle

[Brumle Måseegg]

Post by Ola Trygve Kvitle

Post by Ola Trygve Kvitle

Post by Brumle MÃ¥seegg
Eller opprette nye arbeidsplasser for seg selv og andre.

En etablering av en teknologibedrift koster fort et tosiffret milionbeløp
og det er det kun et fåtall av de nyutdannede ingeniørene som disponerer.

Og konklusjonen blir da at kun de færreste bør ta ingeniørutdannelse
siden det kreves at man skal ha en produktide og kapital nok til å
overleve frem til inntektene fra produktet kommer.

Jeg ser at du har redusert noe ganske kraftig på beløpene nå, fra et
tosifret milliuonbeløp og ned til det man trenger for å leve av frem til man
får inntekter av produktet.

Men - uansett - et eller annet får man greid å skrape sammen til å leve av
den første tiden, de sulter jo ikke helt i hjel folk som venter på svar på
søknader om jobb heller. Frem til evt regjeringsskifte til høsten har vi
ganske hyggelige muligheter for etableringsstøtte bl.a.

Post by Ola Trygve Kvitle
Idag er det feil personer som tar slik utdannelse siden de fleste i stedet
for kapital har studiegjeld når de er ferdige med utdannelsen.

Om noen etter fullført ingeniørutdannelse fremdeles ikke er i stand til å
stable en brukbar produkt-ide på beina, da vil jeg antyde at de nok burde
tenkt på en annen utdannelse. Til departemental synser for eksempel.

[Geir Hongrø]

Post by Ola Trygve Kvitle
Det er merkelig at det de siste 15-20 årene hele tiden har vært
stort behov for ingeniører i fremtiden.

Det _er_ forsåvidt behov for dem idag også. Når behovet ikke er større enn
det faktisk er så er det kanskje særlig fordi industrien selv har vært
flinke til å drive opplæring. Særlig høyteknologiske kjemiske bedrifter på
Vestlandet har innsett dette.

Jeg tror at i fremtiden må næringslivet i stadig større grad innse at det er
ikke skoleverkets oppgave å gi folk spesialisert kunnskap som de hypotetisk
sett kanskje kan komme til å få bruk for å bestemte yrker. Den opplæringen
må næringslivet selv klare å gi elevene, mens skoleverket heller er nødt til
å ta seg av allmenndannelsen, dvs. ikke-yrkesrettet allmennkunnskap.


Geir Hongrø

[Brumle Måseegg]

Post by Geir Hongrø

Post by Ola Trygve Kvitle
Det er merkelig at det de siste 15-20 årene hele tiden har vært
stort behov for ingeniører i fremtiden.

Det _er_ forsåvidt behov for dem idag også. Når behovet ikke er større enn
det faktisk er så er det kanskje særlig fordi industrien selv har vært
flinke til å drive opplæring. Særlig høyteknologiske kjemiske bedrifter på
Vestlandet har innsett dette.
Jeg tror at i fremtiden må næringslivet i stadig større grad innse at det
er ikke skoleverkets oppgave å gi folk spesialisert kunnskap som de
hypotetisk sett kanskje kan komme til å få bruk for å bestemte yrker. Den
opplæringen må næringslivet selv klare å gi elevene, mens skoleverket
heller er nødt til å ta seg av allmenndannelsen, dvs. ikke-yrkesrettet
allmennkunnskap.

Mern da må næringslivet i så fall få anledning til å ta inn skikkede elever
alt fra 10-årsalderen, slik at de kan få tilstrekkelig grunnlag for å lære
seg det de trenger mens hjernene deres er mottakelig for dette stoffet.

[Tom Chr. Holm Adamsen]

Post by Geir Hongrø

Post by Ola Trygve Kvitle
Det er merkelig at det de siste 15-20 årene hele tiden har vært
stort behov for ingeniører i fremtiden.

Det _er_ forsåvidt behov for dem idag også. Når behovet ikke er større enn
det faktisk er så er det kanskje særlig fordi industrien selv har vært
flinke til å drive opplæring. Særlig høyteknologiske kjemiske bedrifter på
Vestlandet har innsett dette.
Jeg tror at i fremtiden må næringslivet i stadig større grad innse at det er
ikke skoleverkets oppgave å gi folk spesialisert kunnskap som de hypotetisk
sett kanskje kan komme til å få bruk for å bestemte yrker. Den opplæringen
må næringslivet selv klare å gi elevene, mens skoleverket heller er nødt til
å ta seg av allmenndannelsen, dvs. ikke-yrkesrettet allmennkunnskap.

Mener du matematikk er nisjefag som ikke er allmennkunnskap??
For å mestre mange spesialiserte kunnskaper må man ha et
kunnskapsfundament å bygge på. Selvfølgelig skal man ikke lære alle
hvordan man fraksjonerer olje eller hvordan zeolitter fungerer, men for å
kunne benytte seg av denne kunnskapen og videreutvikle teknologi er det
imperativt at man har solide basiskunnskaper.


TC.
Seattle, WA