Bekjemp saboteringen av naturfagundervisningen.

[Brumle Måseegg]

Siste PISA-undersøkelsen viste at det fortsatt står katastrofalt
dårlig til med naturfagene i norsk skole. Til tross for at regjeringer
fra ulike partiet har gått inn for å satse på fagene - til tross for
økede bevilgninger og oppsetting av mål, til tross for økt tilbud av
etterutdannelse, situasjonen er like ille.

Da står man tilbake med en eneste forklaring. Dette er rett og slett
sabotasje. Det skjer en bevisst eller utbevisst kampanje blant
lærerne for å hindre at norske skolebarn skal kunne få kunnskaper om
realfag, om naturen.

Første gang jeg fikk mistanke om dette var da naturfag igjen ble
innført som eget fag på barnetrinnet. Da ble det foretatt
opprydninger på skolenes boklagre, og det kom for dagen stabler med
fine ubrukte lærebøker som aldri hadde blitt utdelt til elever. Det
var naturfagdelen til det såkalte O-faget.

Og man fant ut at det fantes en rekke klasser som aldri hadde vært ute
med sine lærere i naturen, som aldri hadde gjort en elevøvelse, som
aldri hadde sett en demonstrasjon.

Så skulle det vel bli bedre når naturfagene igjen kom på timeplanen på
barnetrinnet. Neitakk. Ukvalifiserte og uengasjerte lærere holdt seg
til ren bokmessig undervisning. De færreste lærere "våget" la elevene
få utlevert så mye om et reagensglass, og - for å sikre ryggdekning
ble det satt ut en legende om at elevforsøk kunne kun utføres av halve
klasser. Siden budsjettet sjelden tillot delingstimer forbød da dette
seg selv.

Med til historien hører det at forsøk på å få tverrfaglighet i
prosjektene lett støtte på en mur. Man kunne da ikke bruke tid som
hørte til Engelsk til naturfag. Engelsk var jo et eksamensfag.

Og dette har altså ikke blitt det minste bedre siden jeg gikk av med
pensjon å dømme etter PISA-undersøkelsen. Da hjelper det ikke med
flere dumme unnskyldninger. Da står det bare tilbake å sette hardt mot
hardt.

Fremdeles finnes det en del engasjerte og interesserte naturfaglærere
i skolen. Jeg vil oppfordre disse til å stille krav.

1. Obligatorisk etterutdannelse i naturfag for samtlige lærere. Dvs
også inkludert ungdomstrinnets filologer. Dette for å styrke deres
almenkunnskaper.

2. Obligatorisk minst to turdager hver høst og to hver vår for
samtlige klasser.

3. Obligatoriske elevforsøk i naturfag innføres fra 1. Klasse. Det
finnes en rekke morsomme eksperimenter som krever lite utstyr og
forarbeide og passer utmerket for 6-åringer.


Om kollegene skulle vise seg gjenstridige og forsøke seg med utflukter
så bør man sende saken videre til foreldre, driftsstyre, og i verste
fall også skolestyrene. Men nå er det snakk om å være eller ikke være
for norsk naturfagsundervisning, og da må stupidie kollegiale hensyn
vike.

[Espen Vestre]

Post by Brumle MÃ¥seegg
Så skulle det vel bli bedre når naturfagene igjen kom på timeplanen på
barnetrinnet.

Hmm. Kan ikke si jeg husker å ha hatt mye naturfag på barnetrinnet
selv (tidlig på søttitallet). Det var vel en del biologi og ganske
mye geografi, men kjemi- og fysikkforsøk tror jeg ikke vi så før
på ungdomsskolen.

Post by Brumle MÃ¥seegg
1. Obligatorisk etterutdannelse i naturfag for samtlige lærere. Dvs
også inkludert ungdomstrinnets filologer. Dette for å styrke deres
almenkunnskaper.

Det høres lurt ut.

Post by Brumle MÃ¥seegg
2. Obligatorisk minst to turdager hver høst og to hver vår for
samtlige klasser.

Mine barn har hatt obligatorisk turdag en gang i /uka/ på barnetrinnet,
og de har lagt mye naturfag inn i dette, blant annet har de holdt
på med fuglekasser, lært mye om vann, osv. Husker ett av barna til
og med fortalte begeistret at de lærte om fraktaler i naturen!

Post by Brumle MÃ¥seegg
3. Obligatoriske elevforsøk i naturfag innføres fra 1. Klasse. Det
finnes en rekke morsomme eksperimenter som krever lite utstyr og
forarbeide og passer utmerket for 6-åringer.

Ja, det er en god idé det også. Det finnes små, billige eksperimentsett
som barn i den alderen ofte får som leker ("Ein-O" bl.a.).

Post by Brumle MÃ¥seegg
Om kollegene skulle vise seg gjenstridige og forsøke seg med utflukter
så bør man sende saken videre til foreldre, driftsstyre, og i verste
fall også skolestyrene. Men nå er det snakk om å være eller ikke være
for norsk naturfagsundervisning, og da må stupidie kollegiale hensyn
vike.

Problemet er at det slett ikke er sikkert at dette er et spesifikt
problem med naturfagundervisningen, men at det stikker litt dypere og
har med selve undervisningsmetodene og mislykket modernisering av
disse å gjøre. Ihvertfall er det dét som har kommet fram i debatten
hittil. Men det har skjedd ting i barneskolen som ennå ikke kommer
fram av disse undersøkelsene: Jeg vet ikke i hvor stor grad det
samsvarer med situasjonen ellers i landet, men jeg har inntrykk av at
sønnen min som går i 4. klasse får en annen undervisning enn døtrene
som nå går på ungdomsskolen fikk. En forskjell er jo blant annet at
hans 1. klasse var langt mer ambisiøs, mens de første blant dem som
begynte på skolen som 6-åringer kun hadde en slags forlenget barnehage
i 1. klasse.

[Øyvind Olsholt]

Post by Brumle MÃ¥seegg
Da står man tilbake med en eneste forklaring. Dette er rett og
slett sabotasje. Det skjer en bevisst eller utbevisst kampanje
blant lærerne for å hindre at norske skolebarn skal kunne få
kunnskaper om realfag, om naturen.

En annen mulig forklaring er at reformpedagogikken - som har rådet
grunnen i norsk skole siden 70-tallet - har favorisert humanistisk og
idealistisk innstilte lærere. Dette har ført til at lærere med
realistisk/naturvitenskapelig bakgrunn, interesse og kompetanse
gradvis har forsvunnet fra skolen.

[Trond Endrestøl]

Post by Brumle MÃ¥seegg
Siste PISA-undersøkelsen viste at det fortsatt står katastrofalt
dårlig til med naturfagene i norsk skole.

Naturfaget er ikke alene om å ha elever med dårlig kunnskapsnivå.
Dette gjelder stort sett for alle fag.

Ved min arbeidsplass opplever vi stadig vekk studenter som ikke kan
lese eller regne i særlig grad. I den grad dem kan lese, så går dette
uhyre sakte, og ikke alle får med seg hva dem har lest.

Ikke alle kasus kan forklares med dysleksi (eller dyskalkuli). Min
påstand er at dette skyldes for mange elever i hver klasse, og for få
lærere til tross for det store antallet av elever. Dermed får ikke
alle elevene like mye oppmerksomhet fra læreren, for når 40 labber
rekkes opp i været, så rekker ikke læreren å komme halvveis nedover
rekkene innen timen er over. Dersom læreren starter i motsatt
rekkefølge neste gang labbene rekkes i været, så går det kanskje opp i
opp, men det tviler jeg på.

Uansett må antallet av elever i hver klasse gå ned og antallet av
lærere må gå opp. Vi trenger adskillig mer tid til lesetrening, for
kan ikke elevene lese, så har dem heller ikke god nok mulighet til å
lære de andre fagene.

Post by Brumle MÃ¥seegg
Til tross for at regjeringer fra ulike partiet har gått inn for å
satse på fagene - til tross for økede bevilgninger og oppsetting av
mål, til tross for økt tilbud av etterutdannelse, situasjonen er
like ille.

Hvor mye har regjeringene egentlig satset på skoleverket?

Utdanningsdelen er én ting, men hva med vedlikeholdet av
bygningsmassene. Vi har jo stadig lest og hørt om skoler som må holde
stengt fordi ventilasjonsanleggene er under en hver kritikk.

Post by Brumle MÃ¥seegg
Dette er rett og slett sabotasje.

Jupp.

Da døtrene til en kollega gikk på barneskolen tidlig på 70-tallet, ble
det på et av foreldremøtene lagt stor vekt på at rollespill var
viktig. Det endte med at kollegaen min kompenserte for «rollespillet»
ved å undervise selv i heimen.

- Pappa, vi bare leker på skolen, skal vi ikke snart lære noe?, sa
døtrene fortvilet da de kom hjem fra skolen en dag.

Det største trusselen i skolevesenet nå for tiden, er «pedagigokkene».

«Det er fy-fy å putte fagkunnskap inn i hodene på de søte små; i
stedet skal vi ha omtrentlig 45 minutter hvor alle trives og har det
bra.», het det i «pedagigokkiske» termer på 80-tallet.

Skoleverket skal ikke skape tapere, men skoleverket skaper omtrent
bare tapere. Elevene har fått puter sydd under armene, og har hele
tiden opplevd at de nesten ikke trenger å gjøre en innsats for å få en
ståkarakter. De samme elevene får nærmest bakoversveis når dem havner
ved en teknisk fagskole, en høgskole eller et universitet, som stiller
langt høyere krav enn det elevene, unnskyld, studentene, har opplevd
på de lavere nivåene i skoleverket.

Alle reformkåte skoleministre har glemt både granskning av reformenes
effekt, og ikke minst oppfølging og tildeling av de nødvendige
ressursene for fortsatt å gjennomføre reformene.

Hver gang det er regjeringsskifte, så er det inn med nye reformer og
nye læreplaner. Med de nyeste læreplanene har skolen regelrett blitt
en forlengelse av barnehagen.

Kanskje er det på tide å ta lærdom av Finland. Der har de læreplaner
som gjelder for 10 år om gangen, uansett om det er parti A, B eller C
som er i regjering. I tillegg er lærerne respektert av elevene og det
finske samfunnet for øvrig. Kanskje bør Norge gjeninnføre skole på
lørdager, i tillegg til å utvide skoletida.

I resten av den vestlige verden er det regelrett livsfarlig å gå på
skolen. En vakker dag kommer det en elev med en avsagd hagle til en
skole nær deg, og stakkars deg om du til og med jobber ved denne
skolen.

Dersom du ikke blir skutt av hagledesperadoen, så blir du i alle fall
på vinterstid et offer for de kommunale «terraristene» som ikke evner
å se til at den speilblanke holka på gangveiene blir skikkelig strødd.

Så dæ så!

[Lasse G. Dahl]

Post by Trond Endrestøl
Kanskje er det på tide å ta lærdom av Finland. Der har de læreplaner
som gjelder for 10 år om gangen, [...]
I resten av den vestlige verden er det regelrett livsfarlig å gå på
skolen. En vakker dag kommer det en elev med en avsagd hagle til en
skole nær deg

Nå var det vel nettopp Finland som opplevde en skyteepisode på en skole,
så jeg må innrømme at jeg sliter litt med å se det treffende i akkurat
denne koblingen. Det ble nesten litt upassende.

Men ellers var det et innlegg med mange gode poeng.

[Trond Endrestøl]

Post by Lasse G. Dahl
Nå var det vel nettopp Finland som opplevde en skyteepisode på en
skole, så jeg må innrømme at jeg sliter litt med å se det treffende
i akkurat denne koblingen. Det ble nesten litt upassende.

Det ble kanskje det. Så langt har vi bare hatt én skoleskyteepisode i
Norden, og uansett så har finnene slått resten av verden, og Norge,
når det gjelder flere av de tidligere kunnskapstestene.

Forrige mandag hadde «Sånn er livet» i NRK P2, en gjennomgang av PISA
2006-oppgavene.

En MP3-snutt av sendingen er tilgjengelig her (så lenge det varer):

http://podkast.nrk.no/filer/saann_er_livet/nrk_saann_er_livet_2007-1203-1003_16012.mp3

Det er kanskje litt for mye hemmelighetskremmeri omkring oppgavene, og
det hadde sikkert ikke skada om OECD løfta aldri så mye på sløret.
Hvorfor kan ikke skolevitenskapen i OECD være på lik linje med all
annen vettug vitenskap, med «peer review» og annen åpenhet?

Det vitenskaplige panelet til «Sånn er livet» bemerket at språket i de
norske oppgavene var ubegripelig rotete formulert, og det var tydelig
at personer med dysleksi ville ha problemer med å forstå alle
oppgavene. I tillegg varierte oppgavene fra å være faktabasert til å
være meningsbasert. Urk! Er det derfor OECD holder oppgavene
hemmelig for offentligheten?

Post by Lasse G. Dahl
Men ellers var det et innlegg med mange gode poeng.

Takk for det. Hadde poengene bare hatt en positiv effekt på de som
sitter i «skulestyrehusene», fra departementet og helt ned til
«skulestua på Sandshamn». (I Møre og Romsdal, et lite stykke nord for
Stadt-spissen for de som ikke er lokalkjente.)

[Lasse G. Dahl]

Post by Trond Endrestøl
Det er kanskje litt for mye hemmelighetskremmeri omkring oppgavene, og
det hadde sikkert ikke skada om OECD løfta aldri så mye på sløret.

Hemmelig? Denne http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/12/07/520471.html ?

[Trond Endrestøl]

Post by Lasse G. Dahl
Hemmelig? Denne http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/12/07/520471.html ?

Dette er jo bare naturfagoppgavene, hva med resten?

[Lasse G. Dahl]

Post by Trond Endrestøl

Post by Lasse G. Dahl
Hemmelig? Denne http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/12/07/520471.html ?

Dette er jo bare naturfagoppgavene, hva med resten?

Nei, det skal jeg ikke fortelle deg. Tell antall spørsmålstegn i innlegget
mitt. :-) Men naturfagoppgavene var jo litt relevant til denne tråden, da
- jamnfør subject.

[typen fra hovedstaden]

Post by Trond Endrestøl

Post by Brumle MÃ¥seegg
Siste PISA-undersøkelsen viste at det fortsatt står katastrofalt
dårlig til med naturfagene i norsk skole.

Naturfaget er ikke alene om å ha elever med dårlig kunnskapsnivå.
Dette gjelder stort sett for alle fag.
Ved min arbeidsplass opplever vi stadig vekk studenter som ikke kan
lese eller regne i særlig grad. I den grad dem kan lese, så går dette
uhyre sakte, og ikke alle får med seg hva dem har lest.
Ikke alle kasus kan forklares med dysleksi (eller dyskalkuli). Min
påstand er at dette skyldes for mange elever i hver klasse, og for få
lærere til tross for det store antallet av elever. Dermed får ikke
alle elevene like mye oppmerksomhet fra læreren, for når 40 labber
rekkes opp i været, så rekker ikke læreren å komme halvveis nedover
rekkene innen timen er over. Dersom læreren starter i motsatt
rekkefølge neste gang labbene rekkes i været, så går det kanskje opp i
opp, men det tviler jeg på.
Uansett må antallet av elever i hver klasse gå ned og antallet av
lærere må gå opp. Vi trenger adskillig mer tid til lesetrening, for
kan ikke elevene lese, så har dem heller ikke god nok mulighet til å
lære de andre fagene.

Post by Brumle MÃ¥seegg
Til tross for at regjeringer fra ulike partiet har gått inn for å
satse på fagene - til tross for økede bevilgninger og oppsetting av
mål, til tross for økt tilbud av etterutdannelse, situasjonen er
like ille.

Hvor mye har regjeringene egentlig satset på skoleverket?
Utdanningsdelen er én ting, men hva med vedlikeholdet av
bygningsmassene. Vi har jo stadig lest og hørt om skoler som må holde
stengt fordi ventilasjonsanleggene er under en hver kritikk.

Vel i Norge har vi den merkverdige politikken at skoleverket er kommunens og
fylkeskommunens ansvar å finansiere gjennom kommunebudsjettet og fylkets
budsjett og kommunen og fylket kan velge å prioritere noe ned til fordel for
noe annet. Mange kaller dette med tårevåte øyne for; lokaldemokrati!

Et alt for sterkt lokaldemokrati har den ulempen at prioriteringene om hva
det offentlige skal satse på varierer sterkt fra kommune til kommune og at
tjenestetilbudet varierer sterkt fra kommune til kommune og lager store
forskjeller for folk utover i hele landet. Noen små vannkraftkommuner i
Norge har svært god råd og har både den beste skolen og de beste kommunale
tilbud forøvrig, mens mange kommuner sliter tungt og her er skole også ofte
dårlig prioritert.

I Oslo hvor jeg bor har kommunen fylkes-funksjoner også! Derfor er både
grunnskole og videregående skole kommunens ansvar i vår kommune som den
eneste i landet. I resten av Norge er grunnskolen kommunens oppgave å drive
og finansiere mens videregående skoler er lagt til fylket å drive og
finansiere.

I Oslo har man hatt borgerlig styring i flere valgperioder og her har vi
bevisst satset milliardbeløp de senere årene og fått de fleste skolene opp
på et bra nivå både bygningsmessig, mens det faglige sliter tungt med
ettersom over 30 % av innbyggerne i kommunen er innvandrere som har et annet
morsmål enn norsk.
Men den utfordringen er i alle fall byrådet og bystyret i Oslo klar over og
jobber hardt med!

Heldigvis har vi i Oslo satset på omstillinger av kommunens drift og vi har
solgt hundrevis av eiendommer kommunen ikke trenger til sin egen drift.
Dessuten har kommunen eieskap til et eget strømselskap som går med solide
overskudd så selv om vi leverer 4 milliarder inn til skatteutjevningsfondet
og bare får en milliard tilbake dvs. at vi subsidierer resten av Norges
kommuner med over 3 milliarder kr. hvert år så har vi allikevel en kommunal
standard som ikke er så verst!

Siden jeg både har sittet i kommunestyret her som vara og har jobbet i denne
kommunen i 25 år så har jeg en smule greie på hva som rører seg i Oslo.
Så derfor er du misfornøyd med skolen din så trøkk på kommunens politikere
og når det gjelder videregående så pust dine fylkespolitikere i nakken, for
det er i kommunen og fylket at ansvaret ligger. Staten legger rammer og
faglig innhold, men DU bør trøkke på lokalpolitikerne for det er de som kan
priortere skolen der hvor du bor! Ikke la dem få være i fred - ta kontakt
med dem og PLAG dem med spørsmål om hvorfor skolen i din kjommune ikke får
nok!

Nordmenn må begynne å plage politikerne i kommunen mer! De er valgt av DEG!